Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
1907

1907

Begivenheter

Utlandet


- 5. januar – Maria Montessori åpnet sin første skole, Casa dei Bambini i Roma.
- 14. januar – Jordskjelv i Kingston, Jamaica, mer enn 1,000 mennesker omkom.
- 22. februar – Robert Baden-Powell grunnla speiderbevegelsen i Storbritannia.
- 5. mars – Den nye Dumaen åpnet i St. Petersburg. 40 000 demonstranter ble spredd av russisk politi.
- 18. mars – Sveriges første og eneste (pr. 2005) togrøveri fant sted.
- 27. mai – Det brøt ut byllepest i San Francisco, California.
- 25. juli – Robert Baden-Powell startet verdens første speiderleir på Brownsea Island.
- 25. juli – Korea ble et japansk protektorat.
- 16. november – Oklahoma ble den 46. delstat i Amerikas forente stater.
- 19. desember – 239 omkom i en gruveeksplosjon i Jacobs Creek, Pennsylvania.

Norge


- 23. januar - Kraftigste registrerte høytrykk i Norge: 1060.9 hPa i Mandal
- 15. mai – Den første landsomfattende tariffavtalen ble inngått.

Født


- 21. februar – W. H. Auden, britisk lyriker († 1973)
- 8. mars – Rolf Jacobsen, norsk lyriker
- 15. mars – Sara Hedberg, svensk sanger og skuespiller, kjent som Zarah Leander († 1981)
- 22. mars – Lucia dos Santos, et av barna i Fatima († 2005)
- 12. mai – Katharine Hepburn, amerikansk skuespillerinne († 2003)
- 13. mai – Dame Daphne du Maurier, forfatter († 1989)
- 22. mai – Hergé, belgisk tegneserieforfatter († 1983)
- 24. mai – Kristian Kristiansen, norsk pionér innen nevrokirurgi (d. 1993)
- 26. mai – John Wayne, amerikansk skuespiller († 1979)
- 6. juli – Frida Kahlo, mexikansk maler († 1954)
- 31. august – Ramon F. Magsaysay, filippinsk president († 1957)
- 14. november – Astrid Lindgren, svensk forfatter († 2002)

Døde


- 4. september – Edvard Grieg, norsk komponist (f. 1843)
- 2. desember – Klara Hitler, Adolf Hitlers mor (f. 1860)

Idrett


- Mercantile blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 3-0 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Albert A Michelson
- kjemi – Eduard Buchner
- Medisin – Alphonse Laveran
- Litteratur – Rudyard Kipling
- Fred – Ernesto Teodoro Moneta og Luis Renault

Litteratur

Utlandet


- Selma Lagerlöf – Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (del II)

Norge


- Knut Hamsun – Benoni Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1907年 ko:1907년 nb:1907 simple:1907

5. januar

5. januar er den 5. dagen i året. Det er 360 dager igjen av året, 361 under skuddår.

Historie


- 1500 – Hertug Ludovico Sforza erobrer Milano.
- 1759 – George Washington gifter seg med Martha Dandridge Custis.
- 1895 – Den franske offiseren Alfred Dreyfus blir fratatt sin grad og dømt til livstid i fengsel.
- 1896 – En østerriksk avis rapporterer at Wilhelm Röntgen har oppdaget en ny type stråling, senere kjent som røntgenstråling.
- 1909 – Colombia anerkjenner Panamas selvstendighet.
- 1914 – Ford Motor Company introduserer åttetimersdagen og en minimumslønn på 5 dollar pr. dag.
- 1925 – Nellie Tayloe Ross blir USAs første kvinnelige guvernør.
- 1933 – Konstruksjonen av Golden Gate Bridge begynner i San Francisco.
- 1945 – Sovjetunionen anerkjenner den nye pro-sovjetiske polske regjeringen.
- 1956 – Elvis Presley spiller inn Heartbreak Hotel.
- 1968 – «Prahavåren»: Alexander Dubček kommer til makten i Tsjekkoslovakia.
- 1972 – Den amerikanske presidenten Richard Nixon setter igang romferge-programmet.
- 1973 – Nederland anerkjenner Øst-Tyskland.
- 1980 – Hewlett-Packard presenterer sin første personlige datamaskin.
- 1984 – Richard Stallman begynner å utvikle GNU.
- 1987 – Den amerikanske presidenten Ronald Reagan foretar en prostataoperasjon.
- 1993 – Staten Washington henretter Westley Allan Dodd ved henging (den første lovlige hengingen i USA siden 1965).
- 1997 – Russland trekker sine styrker ut av Tsjetsjenia.

Norsk historie


- 1901 – Avisen Østlendingen utkommer for første gang.
- 1976 - Fiskerbåten "Fritz Erik" kantrer utenfor Senja. 7 omkommer.
- 1977 - Reketråleren "Emly" grunnstøter og synker utenfor Karmøy. 4 omkommer.

Født


- 1596 – Henry Lawes, engelsk komponist (d. 1662)
- 1717 – William Wildman Shute Barrington, britisk statsmann (d. 1793)
- 1767 – Jean-Baptiste Say fransk økonom (d. 1832)
- 1779 – Stephen Decatur, amerikansk marineoffiser (d. 1820)
- 1779 – Zebulon Pike, amerikansk oppdager (d. 1813)
- 1855 – King Camp Gillette, amerikansk oppfinner (d. 1932)
- 1865 – Julio Garavito Armero, columbianks astronom (d. 1920)
- 1876 – Konrad Adenauer, tysk kansler fra 1949 til 1963 (d. 1967)
- 1880 – Nikolay Medtner, russisk komponist (d. 1951)
- 1885 - C. J. Hambro, norsk politiker (d. 1964)
- 1893 – Paramahansa Yogananda, indisk guru (d. 1952)
- 1900 – Yves Tanguy, fransk surrealistisk maler (d. 1955)
- 1904 – Jeane Dixon, amerikansk astrolog (d. 1997)
- 1909 – Stephen Kleene, amerikansk matematiker (d. 1994)
- 1913 – Jean-Pierre Aumont, fransk skuespiller (d. 2001)
- 1914 – George Reeves, fransk skuespiller (d. 1959)
- 1915 – Arthur H. Robinson, amerikansk (født i Canada) kartograf (d. 2004)
- 1920 – Arturo Benedetti Michelangeli, italiensk pianist (d. 1995)
- 1928 – Ali Bhutto, pakistansk statsminister og president (d. 1979)
- 1931 – Alvin Ailey, amerikansk koreograf (d. 1989)
- 1931 – Alfred Brendel, østerriksk pianist
- 1931 – Robert Duvall, amerikansk skuespiller og regissør
- 1932 – Umberto Eco, italiensk filolog og forfatter
- 1932 – Raisa Gorbatsjova, kona til Mikhail Gorbatsjov (d. 1999)
- 1938 – Kong Juan Carlos av Spania
- 1941 – Grady Thomas, sanger (P-Funk)
- 1942 – Maurizio Pollini, italiensk pianist
- 1946 – Diane Keaton, amerikansk skuespillerinne
- 1948 – Ted Lange, amerikansk skuespiller
- 1952 – Johan Sætre, norsk skihopper
- 1953 – George Tenet, sjef for CIA
- 1965 – Vinnie Jones, engelsk fotballspiller og skuespiller
- 1969 – Marilyn Manson, amerikansk musiker
- 1975 – Bradley Cooper, amerikansk skuespiller
- 1981 – Marianne Røise Kielland, norsk forfatter

Døde


- 1066 – Edvard Bekjenneren, konge av England og helgen (f. ca. 1004)
- 1589 – Dronning Catherine de Medici av Frankrike (f. 1519)
- 1655 – Pave Innocent X (f. 1574)
- 1740 – Antonio Lotti, italiensk komponist (f. 1667)
- 1858 – Johann Radetzky, østerriksk feltmarskalk (f. 1769)
- 1891 – Emma Abbott, amerikansk operasangerinne (f. 1849)
- 1922 – Ernest Shackleton, irsk oppdager (f. 1874)
- 1929 – Nikolai Nikolaevich Romanov, stor-hertug av Russland (f. 1856)
- 1933 – Calvin Coolidge, amerikansk president (f. 1872)
- 1941 – Amy Johnson, engelsk flyger (f. 1903)
- 1943 – George Washington Carver, amerikansk lærer, aktivist og botanist (f. 1860)
- 1956 – Mistinguett, fransk sangerinne (f. 1875)
- 1970 – Max Born, tysk fysiker og Nobelprisvinner i fysikk i 1954 (f. 1882)
- 1979 – Charles Mingus, amerikansk musiker (f. 1922)
- 1996 – Yahya Ayyash, palestinsk terrorist (f. 1966)
- 1998 – Sonny Bono, amerikansk sanger og skuespiller (f. 1935)

Helligdager

---- Se også: 4. januar – 6. januar – 5. desember – 5. februar – Historiske datoer

14. januar

14. januar er den 14. dagen i året. Det er 351 dager igjen av året, 352 under skuddår.

Historie


- 1501 – Martin Luther, 17 år, begynner på universitetet i Erfurt, Tyskland.
- 1539 – Spania annekterer Cuba.
- 1690 – Klarinetten blir oppfunnet i Nürnberg, Tyskland.
- 1724 – Kong Philip V av Spania abdiserer.
- 1858 – Napoleon III av Frankrike unnslipper et attentatsforsøk.
- 1907 – Jordskjelv i Kingston, Jamaica. Mer enn 1 000 mennesker omkommer.
- 1954 – Marilyn Monroe gifter seg med Joe DiMaggio.
- 1969 – En eksplosjon ombord på USS Enterprise utenfor Hawaii tar livet av 25 mennesker.
- 1970 – Sato Eisaku blir valgt til sin tredje periode som statsminister i Japan.
- 1972 – Margrethe II av Danmark krones til dronning, den første dronningen i landet siden 1412.
- 1985 – Martina Navratilova vinner sin 100. tennisturnering.
- 1990 – The Simpsons debuterer på TV-kanalen FOX med episoden «Geniet Bart».
- 1996 – Jorge Sampaio blir valgt til portugisisk president.
- 1998 – Forskere i Dallas, Texas annonserer at de har funnet et enzym som senker aldringsprosessen og som forhindrer celledød.
- 1998 – Et afghansk lastefly styrter i sørvestlige Pakistan. Mer enn 50 mennesker omkommer.
- 2005 – Romsonden Huygens lander på Saturns måne Titan.

Norsk historie


- 1814 – Kielfreden: Frederik VI av Danmark overlater Norge til Sverige i bytte for Pommern.
- 1939 – Norge gjør krav på Dronning Mauds Land i Antarktis.

Født


- 1741 – Benedict Arnold, amerikansk general (d. 1801)
- 1798 – Johan Rudolf Thorbecke, nederlandsk politiker (d. 1872)
- 1800 – Ludwig Alois Ferdinand Köchel, østerriksk musikkforsker (d. 1877)
- 1836 – Henri Fantin-Latour, fransk maler (d. 1904)
- 1841 – Berthe Morisot, fransk maler (d. 1895)
- 1850 – Pierre Loti, fransk forfatter (d. 1923)
- 1863 – Richard Outcault, amerikansk tegneserieskaper (d. 1928)
- 1875 – Albert Schweitzer, tysk teolog, musiker, filosof, fysiker og vinner av Nobels fredspris i 1952 (d. 1965)
- 1886 – Hugh Lofting, britisk forfatter (d. 1947)
- 1892 – Hal Roach, amerikansk filmprodusent (d. 1992)
- 1896 – Martin Niemöller, tysk teolog og pasifist (d. 1984)
- 1896 – John Dos Passos, amerikansk forfatter (d. 1970)
- 1905 – Cecil Beaton, engelsk fotograf (d. 1980)
- 1906 – William Bendix, amerikansk skuespiller (d. 1964)
- 1914 – Harold Russell, amerikansk skuespiller (d. 2002)
- 1925 – Yukio Mishima, japansk forfatter og politisk aktivist (d. 1970)
- 1933 – Stan Brakhage, amerikansk filmskaper (d. 2003)
- 1938 – Jack Jones, amerikansk sanger
- 1941 – Faye Dunaway, amerikansk skuespiller
- 1941 – Milan Kučan, slovensk politiker og statsmann
- 1947 – Bill Werbeniuk, canadisk biljardspiller (d. 2003)
- 1948 – Carl Weathers, amerikansk skuespiller
- 1948 – T-Bone Burnett, amerikansk produsent og musiker
- 1949 – Lawrence Kasdan, amerikansk regissør
- 1956 – Ben Heppner, canadisk tenor
- 1959 – Øyvind Berg, norsk lyriker
- 1962 – Michael McCaul, amerikansk politiker
- 1963 – Steven Soderbergh, amerikansk filmregissør
- 1967 – Emily Watson, engelsk skuespiller
- 1969 – David Grohl, amerikansk trommeslager (Nirvana, Foo Fighters)
- 1969 – Jason Bateman, amerikansk skuespiller
- 1971 – Lasse Kjus, norsk alpinist
- 1980 – Cory Gibbs, amerikansk fotballspiller

Døde


- 1889 – Ema Puksec, også kjent som Ilma de Murska, kroatisk operasanger (f. 1834)
- 1898 – Lewis Carroll, britisk matematiker, forfatter og amatørfotograf (f. 1832)
- 1924 – Arne Garborg, norsk forfatter (f. 1851)
- 1942 – Porfirio Barba-Jacob, colombiansk forfatter og poet (f. 1883)
- 1949 – Joaquín Turina, spansk komponist (f. 1882)
- 1957 – Humphrey Bogart, amerikansk skuespiller (f. 1899)
- 1965 – Jeanette MacDonald, amerikansk skuespiller og sanger (f. 1903)
- 1966 – Barry Fitzgerald, irsk skuespiller (f. 1888)
- 1966 – Bill Carr, amerikansk idrettsutøver (f. 1909)
- 1970 – William Feller, kroatisk matematiker (f. 1906)
- 1972 – Kong Frederik IX av Danmark (f. 1899)
- 1977 – Anthony Eden, britisk statsminister (f. 1897)
- 1977 – Peter Finch, australsk skuespiller (f. 1916)
- 1977 – Anaïs Nin, fransk forfatter (f. 1903)
- 1978 – Kurt Gödel, østerriksk matematiker (f. 1906)
- 1978 – Harold Abrahams, britisk idrettsutøver (f. 1899)
- 1984 – Ray Kroc, grunnlegger av McDonalds (f. 1902)
- 1986 – Donna Reed, amerikansk skuespiller (f. 1921)
- 1988 – Georgij Maksimilianovitsj Malenkov, sovjetisk politiker (f. 1902)

Helligdager

---- Se også: 13. januar – 15. januar – 14. desember – 14. februar – Historiske datoer

Kingston, Jamaica

:Denne artikkelen omhandler Kingston på Jamaica. For andre byer med samme navn, se Kingston. ---- Kingston er hovedstad på Jamaica, og med 600 000 innbyggere også landets største by. Den ligger sørøst i landet, og har en naturlig havn som er beskyttet av Palisadoes, en lang sandbanke som forbinder Port Royal og den internasjonale lufthavnen med resten av øya. Byen ble grunnlagt i 1693 av engelskmennene, etter at den tidligere hovedstaden Port Royal ble sterkt skadet av et jordskjelv. Kingston har også blitt rammet av et kraftig jordskjelv; 14. januar 1907 forårsaket et skjelv store ødeleggelser og mer enn 1000 mennesker omkom. I 1872 ble byen offisielt administrasjonssete for det britiske kolonistyret, og den beholdt hovedstadsstatusen da Jamaica ble selvstendig i 1962. I tillegg til å være sete for Jamaicas regjering ligger også University of the West Indies, åpnet i 1948, i Kingston. Kingston består av to hoveddeler: Sentrum, med den historiske byen, og New Kingston. I sistnevnte bydel finnes en av byens største turistattraksjoner, Bob Marley-museet, som ligger i reggaelegendens hjem. Andre attraksjoner er blant annet strendene Hellshire og Lime Cay, National Gallery of Jamaica og Devon House, et staselig hjem med parkanlegg som engang tilhørte Jamaicas første millionær. Kingston har to flyplasser, Norman Manley internasjonale lufthavn og en mindre innenrikslufthavn ved Tinson Pen. Kategori:Byer på Jamaica Kategori:Hovedsteder i Nord-Amerika

22. februar

22. februar er den 53. dagen i året. Det er 312 dager igjen av året, 313 i skuddår.

Historie


- 1281 – Martin IV blir pave.
- 1288 – Nicholas IV blir pave.
- 1495 – Kong Karl VIII av Frankrike går inn i Napoli for å kreve byens trone.
- 1924 – Calvin Coolidge blir den første amerikanske presidenten som sender en tale via radio fra Det Hvite Hus.
- 1942 – Andre verdenskrig: Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt beordrer general Douglas MacArthur ut av Filippinene idét det amerikanske forsvaret kollapser.
- 1956 – Elvis Presley kommer inn på hitlistene for første gang med låta «Heartbreak Hotel».
- 1958 – Egypt og Syria slår seg sammen og danner Den Forente Arabiske Republikk.
- 1979 – Saint Lucia blir uavhengig fra Storbritannia.
- 1997 – I Roslin, Skottland, annonserer en gruppe forskere at de har klonet en voksen sau ved navn «Dolly».
- 2002 – Et MH-47E Chinook helikopter styrter i sjøen nær Filippinene. Alle de 10 ombord omkommer.

Norsk historie


- 1975 – Trettenulykken: Et tog fra Oslo kolliderer med et tog fra Trondheim. 27 mennesker omkommer.

Født


- 1732 – George Washington, amerikansk president
- 1788 – Arthur Schopenhauer, tysk filosof (d. 1860)
- 1810 – Frederic Chopin, polsk/fransk komponist
- 1862 – Hulda Garborg, norsk forfatterinne (d. 1934)
- 1918 – Robert Pershing Wadlow, verdens lengste mann 2,72 m. (d. 1940)
- 1926 – Finn Gustavsen, norsk politiker (DnA og SF/Sosialistisk Venstreparti)
- 1943 – Horst Köhler, tysk president
- 1959 – Tom Erik Oxholm, norsk skøyteløper
- 1969 – Brian Laudrup, dansk fotballspiller
- 1973 – Simen Berger, norsk performanceartist
- 1973 – Claus Lundekvam, norsk fotballspiller

Døde


- 1512 – Amerigo Vespucci, italiensk sjøfarer (f. 1451)
- 1987 – Andy Warhol, amerikansk kunstner (f. 1928)

Helligdager

---- Se også: 21. februar – 23. februar – 22. januar – 22. mars – Historiske datoer

Speiderbevegelsen

En av verdens største barne- og ungdomsbevegelser med ca 40 millioner medlemmer i nesten alle land. Formålet er å utvikle barn og unge til selvstendige og ansvarsbevisste mennesker. Dette gjøres gjennom treningsprogram med fokus på teamarbeide og learning by doing. Speiderbevegelsen ble startet av [http://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Baden-Powell Robert Baden-Powell].

Verdensorganisasjoner

Den internasjonale speiderbevelgelsen består av to verdensforbund. Wagggs - World Assosiation of Girl Guides and Girl Scouts - organiserer ca 10 millioner jentespeidere. Wosm - World organisation of the scout Movement - organiserer ca 30 millioner guttespeidere.

Norsk tilknytting

I Norge er det Speidernes fellesorganisasjon (SpF) som er medlem av begge verdensorganisasjonene. SpF er en sammenslutning av de to norske speiderforbundene:
- [http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_speiderforbund Norges speiderforbund]
- Norges KFUK-KFUM-speidere Kategori:Ungdomsorganisasjoner

Storbritannia

:Se også Storbritannia (øy) Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, som regel forkortet til Storbritannia, uformelt også referert til som England, er et konstitusjonelt monarki som omfatter England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Storbritannia utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer beliggende utenfor den nordvestre kysten av det europeiske kontinentet.

Historie

Utdypende artikkel: Storbritannias historie Storbritannia var opprinnelig befolket av keltiske stammer. I det 5. århundre ble de britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, men også jyder fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt gammelsaksiske språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske normannerne som den herskende klassen, etter Vilhelm Erobrerens erobring av England. Etterhvert smeltet angelsaksere og normannere sammen til ett folk. På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et imperium som strakk seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var India, Canada, Australia og større deler av Øst-Afrika underlagt den britiske kronen. Som følge av dette er den britiske monarken fremdeles statsoverhode i mange tidligere kolonier.

Politikk

Utdypende artikkel: Storbritannias politikk Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Konstitusjonen er ukodifisert og delvis uskreven. Statsoverhodet, og i teorien den endelige kilden for statsmakt, er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak en seremoniell institusjon. Formelt er det idag monarken gjennom parlamentet (Crown-in-Parliament) som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende kompetanse i siste instans. Storbritannia har vært regjert av tyske fyrster siden 1714. Da arvet Hannovers kurfyrste Georg Ludwig tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det saksiske Wettin-dynastiet, Sachsen-Coburg-Gotha. Kongehuset i landet har siden 1917 (som følge av første verdenskrig) brukt navnet Windsor uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Med dronning Elisabeth II vil huset Sachsen-Coburg-Gotha miste den britiske tronen, som vil passere til huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som tidligere regjerte Hellas, prins Philips fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i Danmark og Norge.

Besittelser


- Nåværende oversjøiske territorier
- Tidligere kolonier

Se også


- Storbritannias forsvar

Eksterne lenker


- [http://www.parliament.uk/ Det britiske parlamentet]
  - [http://www.parliament.uk/about_lords/about_lords.cfm Overhuset]
  - [http://www.parliament.uk/about_commons/about_commons.cfm Underhuset]
- [http://www.number-10.gov.uk/ Statsministerens kontor (10 Downing Street)]
- [http://www.royal.gov.uk/ Det britiske kongehuset] Kategori:Land i Europa Kategori:NATO-land Kategori:EU-land Kategori:Monarkier Kategori:Øystater ja:イギリス ko:영국 ms:United Kingdom simple:United Kingdom th:สหราชอาณาจักร zh-min-nan:Liân-ha̍p Ông-kok

5. mars

5. mars er den 64. dagen i året, den 65. i skuddår. Det er 301 dager igjen av året.

Historie


- 1770 – Bostonmassakren: Fem amerikanere, inkludert Crispus Attucks, blir drept av britiske styrker. Denne hendelsen er en av flere som fører til den amerikanske revolusjonen.
- 1793 – Franske styrker blir beseiret av østerrikske styrker, og Liege blir gjenvunnet.
- 1821 – James Monroe blir tatt i ed for sin andre periode som amerikansk president.
- 1824 – Storbritannia erklærer krig mot Burma.
- 1848 – Louis Antoine Garnier-Pages blir fransk finansminister.
- 1849 – Zachary Taylor blir tatt i ed som USAs 12. president.
- 1872 – George Westinghouse tar patent på luftbremsen.
- 1877 – Rutherford B. Hayes blir tatt i ed som USAs 19. president. Han ble egentlig tatt i ed 3. mars, men da ikke offentlig.
- 1905 – Russiske styrker begynner tilbaketrekningen fra Mukden, Mandsjuria, etter å ha mistet 100 000 mann på tre dager.
- 1907 – Den andre Dumaen åpner i St. Petersburg, Russland. Omkring 40 000 demonstranter må drives bort av russiske styrker.
- 1912 – Italia blir de første til å bruke luftskip i militær sammenheng; de blir brukt til rekognosering vest for Tripoli bak den tyrkiske grensen.
- 1916 – Den spanske fotballklubben Real Club Deportivo Mallorca blir stiftet.
- 1917 – Woodrow Wilson blir tatt i ed for sin andre persiode som amerikansk president.
- 1918 – Sovjetunionen flytter hovedstaden fra Petrograd til Moskva.
- 1924 – Shefqet Verlaci blir statsminister i Albania.
- 1931 – Daniel Salamanca Urey blir president i Bolivia.
- 1933 – Nazistene får 44 % av stemmene i parlamentsvalget i Tyskland.
- 1936 – Den første flyvningen med kampflyet Spitfire Type 300 blir foretatt.

Norsk historie


- 1802 - Minst 26 fiskere omkommer i uvær i Vesterålen.
- 1986 - 16 vernepliktige ingeniørsoldater omkommer etter snøskred i Vassdalen.

Født


- 1871 – Rosa Luxemburg, tysk politisk tenker
- 1922 – Pier Paolo Pasolini, filmregissør og forfatter
- 1948 – Tore Tønne, norsk helseminister
- 1953 – Harald Stenvaag, Norges fremste skytter gjennom tidene

Døde


- 1953 – Josef Stalin, sovjetisk diktator

Helligdager

---- Se også: 4. mars – 6. mars – 5. februar – 5. april – Historiske datoer

St. Petersburg

St. Petersburg (russisk: Санкт-Петербург, kort Питер ("Piter")), tidligere kalt Leningrad (Ленинград, 1924–1991) og Petrograd (Петроград, 1914–1924) ligger i det nordvestlige Russland i Finskebukta. Byen ble grunnlagt av Peter den store i 1703. Den er Russlands nest største by (Europas tredje største) med 5,2 millioner innbyggere, med forsteder over 5,5 millioner. Byen regnes som landets kulturhovedstad. 1703 til høyre]]

Historie

1703 Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703 i ønsket om å skape et Russlands «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på nederlandsk, Piterburkh, men ble senere endret til det tyske St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, bl.a. fordi tysk ble sett på som et finere språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vest; særlig i St. Petersburg. Byen ligger til i et sumpområde som opprinnelig tilhørte Sverige, der hvor elven Neva renner ut i Finskebukta. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til Østersjøen som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat der. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av en festning på øyen Kronstadt. Datoen for grunnleggelsen regnes som 16. mai, da fundamentet for Peter-Paul-festningen ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i 1712, da tsar-familien flyttet fra Moskva, og var hovedstad inntil den russiske revolusjon i 1917. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble den omdøpt til Petrograd (fordi St. Petersburg var tysk) og under kommunistenes diktatur ble den omdøpt Leningrad den 29. januar 1924, etter at Vladimir Lenin døde. Da regimet falt, fikk den 6. september 1991 tilbake sitt opprinnelige, tyske navn, St. Petersburg. Under andre verdenskrig ble byen omringet og beleiret av det tyske Wehrmacht. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944, hele 29 måneder. Iløpet av belieringen døde anslagsvis 800 000 av byens 4 000 000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til helteby. Noen historikere mener at Josef Stalin utsatte å unnsette den beleirede byen i håp om å bli kvitt noen av byens fritenkende tendenser og intellektualismen. Det hadde også vært størst motstand mot bolsjevikenes regime i denne byen. Etter Sovjetunionens fall 1991 fikk byen tilbake sitt gamle tyske navn St. Petersburg.

Befolkningsutvikling

tyske tyske

Severdigheter

tyske
- Eremitasjen
- Peter-Paulfestningen
- Nevskij prospekt
- Mariinskij-teateret
- Oppstandelseskirken
- Isakskatedralen
- Panserkrysseren Aurora
- Vinterpalasset

Eksterne lenker


- [http://www.spb.ru/eng/ Offisiell hjemmeside] (på engelsk)
- [http://www.saint-petersburg.com/index.asp Saint-Petersburg.Com] (på engelsk) Kategori:Byer i Russland als:Sankt-Petersburg ja:サンクトペテルブルク ko:상트페테르부르크

18. mars

18. mars er den 77. dagen i året, den 78. i skuddår. Det er 288 dager igjen av året.

Historie


- 37 – Det romerske senatet annullerer Tiberius' vilje og erklærer Caligula som keiser.
- 417 – Zosimus blir valgt til pave.
- 1123 – Det første store kirkekonsil etter det store skisma, det Første Laterankonsil, begynner i Roma.
- 1438 – Albert II blir konge av Tyskland.
- 1913 – George I av Hellas blir drept.
- 1915 – Første verdenskrig: Tre krigsskip blir senket i løpet av et mislykket britisk og fransk angrep på Dardanellene.
- 1921 – Den polsk-sovjetiske krig: Sovjetunionen og Polen underskriver en fredsavtale i Riga.
- 1922 – I India blir Mahatma Gandhi dømt til seks års fengsel for sivil ulydighet. Han soner bare to av årene.
- 1937 – En naturgasseksplosjon ved en skole i New London, Texas, tar livet av 298 mennesker, flesteparten barn.
- 1940 – Andre verdenskrig: Aksemaktene, Adolf Hitler og Benito Mussolini, møtes ved Brennerpasset i Alpene og avtaler en allianse mot Frankrike og Storbritannia.
- 1945 – Andre verdenskrig: 1 250 amerikanske bombefly angriper Berlin.
- 1953 – Et jordskjelv rammer vestre Tyrkia. 250 mennesker omkommer.
- 1965 – Kosmonaut Aleksej Leonov forlater romfartøyet Voskhod 2 i 12 minutter, og blir med det den første personen til å gå i rommet.
- 1974 – Oljekrisen: De fleste OPEC-landene gjør slutt på den fem måneder lange oljeboikotten mot USA, Europa og Japan.
- 1989 – I Egypt blir en 4 400 gammel mummie funnet i Keopspyramiden.
- 1992 – Microsoft lanserer Windows 3.1.
- 2000 – Chen Shui-bian blir valgt til president i Folkerepublikken Kina.

Norsk historie

Født


- 1782 – John Calhoun, amerikansk visepresident (d. 1850)
- 1837 – Grover Cleveland, amerikansk president (d. 1908)
- 1858 – Rudolf Diesel, tysk ingeniør og oppfinner (d. 1913)
- 1869 – Neville Chamberlain, britisk statsminister (d. 1940)
- 1890 – Gunnar Andersen, norsk fotballspiller og skihopper (d. 1968)
- 1893 – Egil Hjorth-Jenssen, skuespiller, forfatter og teatersjef (d. 1969)
- 1936 – Frederik Willem de Klerk, sør-afrikansk politiker
- 1956 – Ingemar Stenmark, svensk alpinist
- 1964 – Bonnie Blair, amerikansk OL-vinner på skøyter
- 1966 – Jerry Cantrell, amerikansk musiker (Alice in Chains)
- 1977 – Øyvind Gjerde, norsk fotballspiller
- 1981 – Lina Andersson, svensk langrennsløper
- 1981 – Tora Berger, norsk skiskytter

Døde


- 978 el. 979 – Edvard Martyren, senere kong Edvard II av England (f. ca. 963)
- 1227 – Pave Honorius III (f. 1148)
- 1314 – Jacques de Molay, siste offisielle Stormester av Tempelridderordenen (f. ca. 1244–45 el. 1249–50)

Helligdager

---- Se også: 17. mars – 19. mars – 18. februar – 18. april – Historiske datoer

27. mai

27. mai er den 147. dagen i året, den 148. i skuddår. Det er 218 dager igjen av året.

Historie


- 1328 – Filip VI blir kronet til konge av Frankrike.
- 1703 – Tsar Peter den store grunnlegger St. Petersburg.
- 1883 – Aleksander III blir kronet til tsar av Russland.
- 1895 – Oscar Wilde blir sendt til fengsel for sodomi.
- 1907 – En byllepestepidemi bryter ut i San Francisco, USA.
- 1919 – Afghanistan blir selvstendig.
- 1941 – Andre verdenskrig: Det tyske slagskipet DKM Bismarck senkes i Atlanterhavet. 2 091 tyske sjømenn omkommer.

Norsk historie


- 1905 – Kong Oscar II nekter å sanksjonere den norske regjeringens forslag til lov om eget konsulatvesen. Statsrådene nektet å kontrasignere beslutningen og leverte sine avskjedssøknader, som kongen nektet å innvilge. Dermed var «den korte lovlinje» mot unionsoppløsningen ført nesten til målet. Siste etappe ble tilbakelagt 7. juni.
- 1940 – Andre verdenskrig: Bodø bombes av Luftwaffe. 60 prosent av byen legges i grus, og over 3 000 av byens 6 000 innbyggere blir husløse, men bare 15 personer omkommer.

Født


- 1894 – Louis-Ferdinand Céline, fransk forfatter (d. 1961)
- 1894 – Dashiell Hammett, amerikansk forfatter (d. 1961)
- 1935 – Karen-Christine Friele, norsk forfatter og homoaktivist
- 1967 – Paul Gascoigne, engelsk fotballspiller

Døde

Helligdager

---- Se også: 26. mai – 28. mai – 27. april – 27. juni – Historiske datoer

San Francisco

San Francisco er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA. Byen er den fjerde største i California med ca. 800.000 innbyggere. Den ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og former San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet. Byen er senteret i San Francisco Bay Area med en befolkning på 7 millioner. Den har den høyeste befolkningstettheten av alle større byer i USA ved siden av New York City. De første europeere som bosatte seg i San Francisco var spanjoler (1776). Byen vokste hurtig som følge av gulljakten i California (California gold rush) som tok til i 1848. Byen ble ødelagt av et jordskjelv i 1906, men ble hurtig bygd opp igjen. Føniksen i byvåpnet representerer San Franciscos gjenfødsel fra asken. San Francisco har lenge hatt et bohemstempel og var en magnet innenfor undergrunnskulturen ("flower power") samt et viktig fristed for homofile i annen del av 1900-tallet. Byen var også senter for dot-com-bølgen på slutten av hundreåret. San Franciscos Chinatown har den største samling av kinesere utenfor Kina. Av kjente landemerker finner vi trikkene (cable cars), Transamerikapyramiden (260 m høy), Golden Gate-broen (1970 m lang), den bratte og ekstremt svingete gata Lombard Street som er kjent fra flere spillefilmer og den tidligere fengselsøya Alcatraz (nå museum). Innenfor sport har byen klubbene San Francisco 49ers i amerikansk fotball og San Francisco Giants i baseball. Byen hadde tidligere toppklubber også i basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland på andre siden av San Francisco-bukta og San José i sørenden av samme.

Galleri

Image:San Francisco at night.jpg|Skyline, sett fra øst Image:San francisco at night from twin peaks.jpg|Downtown, sett fra vest Image:San Francisco Landsat7 Lg.jpg|Satelittbilde Image:SF cable car10.JPG|En typisk gate fra byen Image:Haight Ashbury11.JPG|Haight Ashbury Image:Alcatraz11.JPEG|Alcatraz Image:SFO-Chinatown1.jpg|Chinatown Kategori:Byer i California Kategori:Fylker i California ko:샌프란시스코 ja:サンフランシスコ

California

California er en delstat som ligger helt vest i USA. Den grenser til Mexico i sør, Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og Stillehavet i vest. California ble avstått av Mexico i 1848 og ble den 31. delstat i USA 9. september 1850. Hovedstaden i California er Sacramento. Største byer er Los Angeles og San Francisco. Silicon Valley ligger også i det solrike California.

Fylker

Utdypende artikkel: Californias fylker California er delt inn i 58 fylker (counties). Fylkene er ansvalige for lokale tjenester og politi innenfor deres grenser samt lokale domstoler. De første fylkene ble opprettet i 1850. Da ble i alt 18 fylker opprettet. Ni fylker ble opprettet senere samme år. kategori:Amerikanske delstater I Los Angeles ligger Hollywood. Byen hvor alle kjendisene holder til. Beverly Hills er et kjent nabolag.. ja:カリフォルニア州 ko:캘리포니아 주 simple:California th:มลรัฐแคลิฟอร์เนีย

25. juli

25. juli er den 206. dagen i året. 207. under skuddår. Det er 159 dager igjen av året.

Historie


- 306 – Konstantin I blir proklamert romersk keiser av sine tropper
- 1934 – Nasjonalsosialistiske Putschister myrder Østerrikes kansler og fascistiske diktator Engelbert Dollfuß
- 1943 – I Italia blir Benito Mussolini avsatt og arrestert

Norsk historie


- 1955 - Det oppstår brann i maskinrommet til snurperen "Risfjord" utenfor Magerøya. 3 omkommer.

Født


- 1894 – Gavrilo Princip, bosnisk-serbisk nasjonalist som drepte den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand.
- 1847 – Paul Langerhans, tysk lege og patolog

Døde


- 1539 – Lorenzo Campeggio, kardinal, pavelig diplomat, fremstående kanoniker og kirkelig reformator (f. 1472 eller 1474)
- 1934 – Engelbert Dollfuß, østerriksk diktator
- 2005 – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (f. 5. september 1928)

Helligdager

Jakob Våthatt - I følge gammel norsk-katolsk tradisjon markeres denne dagen. ---- Se også: 24. juli – 26. juli – 25. juni – 25. august – Historiske datoer

25. juli

25. juli er den 206. dagen i året. 207. under skuddår. Det er 159 dager igjen av året.

Historie


- 306 – Konstantin I blir proklamert romersk keiser av sine tropper
- 1934 – Nasjonalsosialistiske Putschister myrder Østerrikes kansler og fascistiske diktator Engelbert Dollfuß
- 1943 – I Italia blir Benito Mussolini avsatt og arrestert

Norsk historie


- 1955 - Det oppstår brann i maskinrommet til snurperen "Risfjord" utenfor Magerøya. 3 omkommer.

Født


- 1894 – Gavrilo Princip, bosnisk-serbisk nasjonalist som drepte den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand.
- 1847 – Paul Langerhans, tysk lege og patolog

Døde


- 1539 – Lorenzo Campeggio, kardinal, pavelig diplomat, fremstående kanoniker og kirkelig reformator (f. 1472 eller 1474)
- 1934 – Engelbert Dollfuß, østerriksk diktator
- 2005 – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (f. 5. september 1928)

Helligdager

Jakob Våthatt - I følge gammel norsk-katolsk tradisjon markeres denne dagen. ---- Se også: 24. juli – 26. juli – 25. juni – 25. august – Historiske datoer

Japan

Japan (Nippon eller Nihon: 日 (sol) 本 (opphav), bokstavelig «solens opphav») er et land i øst-Asia som befinner seg ved Stillehavet, øst for den koreanske halvøy. Navnet, ofte oversatt som "Soloppgangens land", kommer fra Kina, og refererer til Japans østlige posisjon i forhold det asiatiske kontinentet. Før Japan hadde relasjoner med Kina var det kjent som Yamato (大和). Wa (倭) var et navn tidlige Kina brukte for å referere til Japan, rundt "de tre kongerikers periode". Japan består av en kjede av øyer. De største av dem er, fra sør til nord: Kyūshū (九州), Shikoku (四国), Honshū (本州, den største øya) og Hokkaidō (北海道). De japanske navnene på Japan er Nippon og Nihon, som begge blir skrevet likt på japansk. Det japanske navnet Nippon blir brukt i de fleste offisielle henseender, for eksempel penger, frimerker og internasjonale sportsarrangementer. Nihon er et mer dagligdags navn brukt i Japan. For eksempel kaller japanere seg Nihonjin og språket sitt Nihongo; bokstavelig oversatt "Japan-mennesker" og "Japan-språk". Det norske navnet for Japan kom til Vesten via tidlige handelsruter. Det tidlige kinesiske ordet for Japan som ble skrevet ned av Marco Polo var Cipangu. Imidlertid er det kantonesiske navnet for Japan, som ordet Japan antagelig kommer fra, Jatbun. På Malaysia ble det Kantōnesiske ordet til Japan, og det antas at det slik ble brakt videre til Europa av portugisiske handelsmenn i Malakka i det 16. århundre. Det ble først sett på engelsk i 1577, stavet Giapan. På norsk og de fleste andre europeiske språk blir landet simpelthen kalt «Japan». Det offisielle japanske navnet er Nihonkoku (日本国), bokstavelig oversatt «solopphavsland».

Historie

Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 500 000 år siden, under den paleolitiske periode. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer (Sakhalin i nord, og antakelig Kyūshū i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea. Med slutten av den siste istiden og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstod Jōmon-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av en mesolittisk til neolittisk semi-sedentær jeger-samler-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjente keramikken i verden. En tror at Jōmon-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagens Ainu. Starten på Yayoi-perioden rundt 300 f.Kr. markerte inntoget fra det asiatiske kontinentet av nye teknologier som risdyrking, samt temmelig massiv innvandring fra forskjellige deler av Asia som Korea og Kina, spesielt rundt Beijing og Shanghai, og fra sør via sjøveien. Imidlertid har flere nye undersøkelser påpekt at Yayoi-perioden er 500 til 600 år lenger enn man tidligere trodde, slik at massiv innvandring er unødvendig for å forklare befolkningsøkningen. Ifølge tradisjonell japansk mytologi ble Japan grunnlagt i det 7. århundre e.Kr. av forfaderen og keiseren Jinmu. I løpet av det 5. og 6. århundre ble det kinesiske skriftspråket og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, eller shōguner (militære guvernører). Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shōgun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn, Heian-kyōto, betyr fredens hovedstad og senere ble forkortet ned til endelsen Kyōto) for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble general Minamoto no Yoritomo i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten i Kamakura i Kanagawa, like sør for dagens Yokohama. Selv om dette Kamakura-shōgunatet var delvis stabilt, oppsto det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kalles de krigende staters periode, eller Sengoku-perioden. I år 1600 vant shōgun Tokugawa Ieyasu ved Sekihagara-slaget, ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og formet Tokugawa-shōgunatet i den lille fiskelandsbyen Edo (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent som Tōkyō, "den østlige hovedstaden". Tōkyō Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fra Portugal, Spania, Nederland og England å komme, såvel som kristne misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shōgunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øya Dejima ved Nagasaki, selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandør Matthew Perry framtvang åpningen av Japan mot Vesten med Kanagawa-konvensjonen i 1854. I mange år forårsaket fornyet kontakt med Vesten dype endringer i det japanske samfunnet. Etter Boshin-krigen i 1867-1868 ble shōgunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten. Meiji-gjenoppbyggingen i 1868 satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjorde keiserdømmet Japan om til en verdensmakt. Som et resultat av den sino-japanske krigen og den russisk-japanske krigen, ble Japan i besittelse av Taiwan, Sakhalin og Kurilene, og annekterte senere Korea i 1910. I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av Mandsjuria, en ny sino-japansk krig (1937). Japan allierte seg med Tyskland og Italia. Japanske ledere følte det var nødvendig å angripe den amerikanske marinebasen på Pearl Harbor (1941) for å sikre japansk overherredømme i Stillehavsområdet. Imidlertid ville USAs inntreden i 2. verdenskrig sakte tippe balansen i Stillehavet i de alliertes favør. Etter en lang kampanje i Stillehavet tapte Japan Okinawa i Ryūkyū-øyene, og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep på Tōkyō, Ōsaka og andre byer gjennom strategisk bombing, og mot Hiroshima og Nagasaki med to atombomber, de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig og til å drepe sivile. Andre krigsforbrytelser som USAs terrorbombing av Tōkyō drepte minst 300 000 sivile i ildstormene som oppstod. Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til USA den 15. august 1945. 1945 Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket. Suksessen til de olympiske lekene i Tōkyō i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryūkyū-øyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972 for å stabilisere Øst-Asia, og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag. Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridte Senkaku-øyene, som både Kina og Taiwan krever som en del av sitt territorium under navnet Diaoyutai. Sovjetunionen tok kontroll over Kurilene (på japansk Chishima rettō / 千島列島) nord for Hokkaidō ved slutten av 2. verdenskrig, og til tross for Sovjetunionens kollaps og vennlige relasjoner mellom landene har Russland nektet å tilbakelevere disse øyene. Japan har også en territorialdisputt over Takeshima-øyene (på koreansk Dokdo, engelsk Liancourt Rocks), som Sør-Korea har okkupert tross japanske protester.

Politikk

Sør-Korea Japan blir generelt ansett for å være et konstitusjonelt monarki med et todelt parlament, Kokkai (国会), som betyr riksdag. Det japanske parlamentet ble skapt etter tysk forbilde. Noen få japanske akademikere mener imidlertid at Japan er en republikk. Japan har en keiserfamilie ledet av en keiser, men under den nåværende grunnloven har han overhodet ingen makt. Parlamentet, er delt i et representantenes hus (Shugi-in) som har 480 plasser valgt ved folkeavstemning hvert 4. år, og et råd (Sangi-in) med 247 plasser, hvis folkevalgte medlemmer sitter i 6 år. I hvert hus blir medlemmer valgt enten direkte eller proporsjonelt etter parti. Den utøvende delen er ansvarlig overfor parlamentet, og utgjøres av kabinettet (regjeringen) og ministre, som alle må være sivile. Statsministeren må være et medlem av parlamentet, og blir utnevnt av sine kollegaer. Statsministeren har makt til å oppnevne og fjerne ministre, og et flertall av disse må være medlemmer av parlamentet. Det er universell stemmerett for voksne med hemmelig valg for alle folkevalgte stillinger.

Provinser

Hovedartikkel: Japans provinserJapans provinser Japan er delt inn i 47 provinser:

- 1 Hokkaidō
- 2 Aomori
- 3 Iwate
- 4 Miyagi
- 5 Akita
- 6 Yamagata
- 7 Fukushima
- 8 Ibaraki
- 9 Tochigi
- 10 Gunma
- 11 Saitama
- 12 Chiba
- 13 Tōkyō
- 14 Kanagawa
- 15 Niigata
- 16 Toyama
- 17 Ishikawa
- 18 Fukui
- 19 Yamanashi
- 20 Nagano
- 21 Gifu
- 22 Shizuoka
- 23 Aichi
- 24 Mie
- 25 Shiga
- 26 Kyōto
- 27 Ōsaka
- 28 Hyōgo
- 29 Nara
- 30 Wakayama
- 31 Tottori
- 32 Shimane
- 33 Okayama
- 34 Hiroshima
- 35 Yamaguchi
- 36 Tokushima
- 37 Kagawa
- 38 Ehime
- 39 Kōchi
- 40 Fukuoka
- 41 Saga
- 42 Nagasaki
- 43 Kumamoto
- 44 Ōita
- 45 Miyazaki
- 46 Kagoshima
- 47 Okinawa

Geografi

Øyriket Japan strekker seg fra østkysten, eller Stillehavskysten av Asia. De viktigste øyene, fra nord til sør, er Karafuto (Japansk fra 1679-1875), Hokkaidō, Honshū (fastlandet), Shikoku og Kyūshū. Mairuppo i de omstridte Kurilene er over 800 km nordøst for Hokkaidō; Naha på Okinawa i Ryūkyū-øygruppen er over 600 km sørvest for Kyūshū. I tillegg kan omtrent 3000 mindre øyer regnes til øygruppen som utgjør hele Japan. Omtrent 73 % av landet er fjellrikt, med en fjellkjede løpende gjennom hver av de viktigste øyene. Japans høyeste fjell er det berømte Fuji-fjellet (Fuji-san) på 3776 m. Oyakobayama, på den nordlige siden av Kurilene, er en snøkledd topp (2337 m) som stiger rett opp av sjøen. Siden det finnes svært lite flatmark, blir mange åser og fjellsider oppdyrket helt til toppen. Da Japan befinner seg i et vulkansk område langs Stillehavsdypet, kan en registrere hyppige, svake jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet på øyene. Ødeleggende jordskjelv inntreffer flere ganger hvert århundre, og resulterer ofte i veldige flodbølger (tsunami). Varme kilder er tallrike, og har blitt utviklet som ferietilbud. Den japanske øygruppen strekker seg fra nord til sør langs den østlige kysten av det eurasiske kontinent, den vestlige kysten av Stillehavet. Japan er et temperert område med fire distinkte årstider, men på grunn av sin store lengde fra nord til sør, varierer klimaet fra område til område: i nord er det svært kaldt om vinteren, mens klimaet i sør er subtropisk. Klimaet blir også påvirket av vinder som avhengig av årstid blåser fra fastlandet mot sjøen om vinteren og fra sjøen mot fastlandet om sommeren. Sent i juni og tidlig i juli er regnsesong (unntatt på Hokkaidō og øyene i nord), da en regnfront eller baiu zensen (梅雨前線) ligger over Japan. På sensommeren og tidlig på høsten utvikler tyfoner seg grunnet tropiske lavtrykk som oppstår nær ekvator og beveger seg fra sørvest mot nordøst. Disse tar ofte med seg store mengder regn. Japans varierte geografiske egenskaper deler det inn i hovedsaklig seks klimatiske områder.
- Hokkaidō: Siden det hører til den kjølige tempererte sonen, har Hokkaidō lange, kalde vintre og kjølige somre. Kurilene ligger innhyllet i tåke. Nedbøren i området er ikke tung, men det samler seg som regel store mengder snø om vinteren.
- Japanhavet: Den nordvestlige vinden om vinteren bringer med seg kraftig snøfall. Om sommeren er området mindre varmt enn Stillehavsområdet, men til tider forekommer det svært høye temperaturer på grunn av føhnvind-fenomenet.
- Det sentrale høylandet (Chūōkōchi): Et typisk innlandsklima, med store temperaturforskjeller mellom somre og vintre og mellom dager og netter. Nedbøren er ikke stor i løpet av et år.
- Seto-innlandssjøen (Setonaikai): Fjellene i Chūgoku og Shikoku-regionene blokkerer sesongvinder og sørger for et mildt klima store deler av året.
- Stillehavet: Opplever kalde vintre med lite snøfall og svært varme, fuktige somre på grunn av sørøstlige sesongvinder.
- Nansei-shotō (Ryūkyū) eller de sørvestliggende øyer: Har et subtropisk klima med varme vintre og svært varme somre. Det er svært tung nedbør, spesielt under regnsesongen, og også grunnet tyfoner. Politisk og kulturelt deles Japan vanligvis inn i ti regioner. Fra nord til sør er disse Karafuto, Hokkaidō og Chishima, Tōhoku, Hokuriku, Kantō, Chūbu, Kinki (ofte kalt Kansai), Chūgoku, Shikoku, Kyūshū og Okinawa, hovedøyen blant Ryūkyū-øyene.

Økonomi

Samarbeid mellom regjeringen og næringslivet, en sterk arbeidsmoral, høyt teknologisk nivå, satsning på utdanning og et relativt lavt forsvarsburssjett (1 % av brutto nasjonalprodukt) har hjulpet Japan til å raskt vokse til å bli en av verdens største økonomiske makthavere, sammen med USA og EU. Noen nevneverdige momenter ved økonomien er samarbeidet mellom produsenter, leverandører og distributører i tett sammensveisede grupper kalt keiretsu, de mektige fagorganisasjonene shuntō, og livstidsansettelse for en stor andel av arbeidstakerne i byene. Mange av disse momentene er imidlertid i ferd med å forsvinne, og økonomien preges for tiden av stagnasjon. Industrien, den viktigste økonomiske sektoren, er sterkt avhengig av importerte råmaterialer og drivstoff. Den mye større landbrukssektoren er sterkt subsidiert og beskyttet, med avlinger blant de største i verden. Mye arbeid legges i å utvikle mer velsmakende frukter og grønnsaker, på tross av høy pris. Dog selvforsynt med ris, må Japan dekke omtrent 50% av sitt behov for andre kornsorter og fôr ved import. Japan har en av verdens største fiskeriflåter, og står for nesten 15% av verdens fangst. I tre tiår var den økonomiske veksten spektakulær: gjennomsnittlig 10% på 1960-tallet, gjennomsnittlig 5% på 1970-tallet og gjennomsnittlig 4% på 1980-tallet. Veksten saktnet merkbart på 1990-tallet, stort sett som følge av overinvestering sent på 1980-tallet og motstridende innenrikspolitikker med sikte på å tyne spekulativ profitt ut av aksje- og eiendomsmarkedet. Regjeringens innsats for å gjenopplive den økonomiske veksten har hatt liten suksess, og ble videre forhindret i 2000-2001 av nedgangen i USAs og Asias økonomi.

Demografi

Asia Det japanske samfunnet er kjent for å være veldig etnisk og språklig homogent, med små folkegrupper av primært nord- og sørkoreanere (1 million), okinawaere (1,5 millioner), kinesere og taiwanere (0,5 millioner), filippinere (0,5 millioner) og brasilianere (250 000), samt urfolket Ainu i Hokkaidō. 99 % av befolkningen snakker japansk som førstespråk. Den japanske befolkningen er en av de raskest aldrende på jorden. Fruktbarhetsstatistikken sank etter 2. verdenskrig, og sank igjen på midten av 1970-tallet, da flere kvinner ble på arbeidsplassen og lot være å gifte seg. Japan har nå også den høyeste antatte levealderen i verden. Innen 2007, når Japans befolkningsvekst er forventet å stoppe helt og holdent, vil over 20 % av befolkningen være over 65 år gamle. Den japanske regjeringens økonomiske planleggere fører for tiden en opphetet debatt om hvordan problemet skal hanskes. [http://www.mofa.go.jp/j_info/japan/socsec/ogawa.html] De fleste japanere bekjenner seg ikke til noen spesiell religion. Imidlertid er shintōistisk og buddhistisk lære dypt sammenflettet med japanernes dagligliv.

Kultur

buddhistisk Japansk kultur har gjennomgått en sterk utvikling gjennom tidens løp, fra landets opprinnelige Jōmon-kultur til dets moderne kultur, som kombinerer en rekke påvirkninger fra Europa, Amerika og Øst-Asia. Kina og Korea var historisk sett de mest betydningsfulle påvirkningskreftene fra begynnelsen av Yayoi-kulturen fra rundt 300 f.Kr. Klassiske greske og indiske kulturelle tradisjoner, kombinert i greco-buddhisme, påvirket japansk kunst og religion fra det 6. århundre e.Kr., noe som nådde sitt høydepunkt ved Mahayana-buddhismens inntog. Fra det 16. århundret dominerte europeisk påvirkning, som ble avløst av amerikansk påvirkning etter andre verdenskrig. Japan har utviklet en unik kultur innen områder som kunst (ikebana, origami, ukiyo-e), musikk/forestillinger (Gagaku, nō), kabuki), folkemusikk, folkedans, håndv