:: wikimiki.org ::

1910

1910

Begivenheter

Utlandet

- 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen ble stiftet etter initativ fra Clara Zetkin.
- 31. mai – Sør-Afrika får sin uavhengighet fra Storbritannia
- 4. oktober – Portugal ble republikk

Norge

- 15. september – Norges Tekniske Høgskole i Trondheim åpnes.
- 18. oktober – Trondhjems studentersangforening i Trondheim grunnlegges.
- 1. desember – Folketelling, 2.391.782 innbyggere i Norge.
- Mjøndalen IF vart grunnlagt.

Født

- 23. mars – Akira Kurosawa, filmregissør

Døde

- 26. april – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832)
- 6. mai – Kong Edward VII av Storbritannia (f. 1841)
- 30. oktober – Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors (f. 1828)
- 20. november – Leo Tolstoj, forfatter (f. 1828)

Idrett

- 11. september – Fotball-landskamp Norge-Sverige 0-4 (0-0) Stadion: Gamle Frogner Stadion, Kristiania (Oslo) Dommer: Charles Buchwald Lagoppstilling Norge (2-3-5): Julius Clements- Macken W. Aas, Einar Friis Baastad- Harald Johansen, Sverre Blix, Charles Herlofson- Hans Endrerud, Sigurd Brekke, Knut Heyerdahl-Larsen, Carl Frølich-Hanssen, Tormod Kjeldsen
- 25. oktober – Lyn blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 4-2 i finalen.

Litteratur

- Martin Andersen Nexø – Pelle Erobreren (1906-1910) Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1910年 ko:1910년 nb:1910

8. mars

8. mars er den 67. dagen i året, den 68. i skuddår. Det er 298 dager igjen av året.

Historie

- 1618 – Johannes Kepler oppdager den tredje loven om planetenes bevegelse. Han forkaster loven med det første, men klarer å bevise den 15. mai samme år.
- 1702 – Anne blir dronning av Storbritannia.
- 1844 – Oscar I blir konge i Sverige-Norge.
- 1910 – Den internasjonale kvinnedagen blir innstiftet etter initativ fra Clara Zetkin.
- 1917 – Kvinnelige arbeidere i St. Petersburg tenner gnisten til Februarrevolusjonen.
- 1918 – Det første tilfellet av Spanskesyken blir oppdaget.
- 1942 – Andre verdenskrig: Nederlenderne overgir seg til de japanske styrkene på Java.
- 1942 – Andre verdenskrig: Japanske styrker erobrer Rangoon, Burma.
- 1946 – Carl Gustaf Mannerheim går av som Finlands president.
- 1950 – Sovjetunionen påstår at de har en atombombe.
- 1952 – Antoine Pinay blir statsminister i Frankrike.
- 1957 – Egypt gjenåpner Suezkanalen.
- 1957 – Ghana blir medlem av FN.
- 1965 – Vietnamkrigen: 3 500 amerikanske marinesoldater ankommer Sør-Vietnam, og blir dermed de første militære styrkene i Vietnam.
- 1966 – Vietnamkrigen: Australia sier de skal øke antallet tropper i Vietnam betydelig.
- 1971 – Joe Frazier bekjemper Muhammad Ali i det som var den første av tre legendariske boksekamper.
- 1974 – Charles de Gaulle International Airport åpner i Paris, Frankrike.
- 1975 – FN erklærer 8. mars som den internasjonale kvinnedagen.
- 1983 – President Reagan kaller Sovjetunionen et «ondskapens rike».
- 1988 – To amerikanske militærhelikoptre kolliderer i Kentucky. 17 mennesker omkommer.
- 2004 – En ny konstitusjon blir undertegnet i Irak.

Norsk historie

Født

- 1514 – Amago Haruhisa, japansk samurai og krigsherre (d. 1562)
- 1714 – Carl Philipp Emanuel Bach, tysk komponist, cembalist og pianist (d. 1788)
- 1827 – Wilhelm Bleek, tysk lingvist (d. 1875)
- 1856 – Tom Roberts, australsk kunstner (d. 1931)
- 1857 – Ruggiero Leoncavallo, italiensk komponist (d. 1919)
- 1859 – Kenneth Grahame, engelsk forfatter (d. 1932)
- 1872 – Anna Held, polsk skuespillerinne og sangerinne (d. 1918)
- 1879 – Otto Hahn, tysk kjemiker og vinner av Nobelprisen i kjemi i 1944 (d. 1968)
- 1907 – Rolf Jacobsen, norsk lyriker
- 1911 – Alan Hovhaness, amerikansk komponist (d. 2000)
- 1912 – Preston Smith, guvernør i Texas (d. 2003)
- 1915 – Tapio Rautavaara, finsk idrettsutøver, skuespiller og sanger (d. 1979)
- 1921 – Cyd Charisse, amerikansk skuespillerinne og danserinne
- 1931 – John McPhee, amerikansk forfatter
- 1939 – Robert Tear, walisisk sanger
- 1943 – Lynn Redgrave, britisk skuespillerinne
- 1945 – Jim Chapman, amerikansk politiker
- 1945 – Micky Dolenz, amerikansk skuespiller, regissør og musiker (The Monkees)
- 1945 – Anselm Kiefer, tysk kunstner
- 1947 – Carole Bayer Sager, amerikansk komponist
- 1957 – Cynthia Rothrock, amerikansk skuespillerinne
- 1958 – Gary Numan, britisk musiker
- 1959 – Aidan Quinn, amerikansk skuespiller
- 1961 – Camryn Manheim, amerikansk skuespillerinne
- 1972 – Fergal O'Brien, irsk biljardspiller
- 1976 – Freddie Prinze jr., amerikansk skuespiller
- 1977 – James Van Der Beek, amerikansk skuespiller
- 1979 – Quincy Detenamo, naurisk vektløfter
- 1981 – David Kreiner, østerriksk kombinertløper
- 1981 – Pirjo Manninen, finsk langrennsløper

Døde

- 1144 – Pave Celestin II
- 1702 – Kong Vilhelm III av England (f. 1650)
- 1841 – Kong Karl III Johan av Sverige-Norge (f. 1763)
- 1869 – Hector Berlioz, fransk komponist (f. 1803)
- 1874 – Millard Fillmore, USAs 13. president (f. 1800)
- 1889 – John Ericsson, svensk oppfinner (f. 1803)
- 1917 – Ferdinand von Zeppelin, tysk offiser og luftskipkonstruktør (f. 1838)
- 1930 – William Howard Taft, USAs 27. president og siden USAs justisminster (f. 1857)
- 1941 – Sherwood Anderson, amerikansk forfatter (f. 1876)
- 1942 – José Raúl Capablanca, cubansk sjakkspiller (f. 1888)
- 1965 – Tadd Dameron, amerikansk jazzpianist, komponist og arrangør.
- 1971 – Harold Lloyd, amerikansk skuespiller (f. 1893)
- 1973 – Ron «Pigpen» McKernan, amerikansk musiker (Grateful Dead) (f. 1945)
- 1975 – George Stevens, amerikansk filmregissør og -produsent (f. 1904)
- 1983 – William Walton, britisk komponist (f. 1902)
- 1988 – Henryk Szeryng, polsk fiolonist (f. 1918)
- 1993 – Billy Eckstine, amerikansk jazzmusiker (f. 1914)
- 2003 – Adam Faith, britisk sanger og skuespiller (f. 1940)
- 2003 – Karen Morley, amerikansk skuespillerinne (f. 1909)
- 2005 – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (f. 1951)

Markeringer

- Den internasjonale kvinnedagen ---- Se også: 7. mars – 9. mars – 8. februar – 8. april – Historiske datoer

Clara Zetkin

Clara Zetkin (født 1857, død 1933{

Sør-Afrika

Sør-Afrika er en stat i det sydlige Afrika, grensende til Botswana, Lesotho, Mosambik, Namibia, Swaziland og Zimbabwe. Sør-Afrika er et av de høyest utviklede landene på det afrikanske kontinentet.

Historie

Det nederlandske ostindiske kompaniets grunnleggelse av en forsyningsstasjon for skip i Kappstaden (Cape Town) i 1652 innleder Sør-Afrikas moderne historie. På dette tidspunktet var den vestligste delen av landet (de nåværende provinsene Western Cape og Northern Cape) bebodd av Khoisan-folk, mens diverse stammer tilhørende bantu-språkgruppen var bosatt i de østlige delene av det senere Sør-Afrika. Den nederlandske bosettingen utviklet seg snart til en regulær koloni, og nederlendske og andre europeiske bosettere trengte innover i landet fra Kappstaden. Resultatet av dette var at de fleste Khoisan-samfunn i løpet av 1600- og 1700-tallet enten ble utryddet eller gikk i kulturell oppløsning. Da Storbritannia besatte Kappkolonien i 1806, flyttet mange av de hollandske nybyggerne (boerne) nordover for å grunnlegge en egen republikk. Oppdagelsen av diamanter (1867) og gull (1886) skapte velstand og immigrasjon, og økte undertrykkingen av den svarte befolkningen. Boerne motsatte seg britenes forsøk på å utvide sitt territorium, men led nederlag i Boerkrigen 1899-1902. I årene etter boerkrigen kom det til en gradvis forsoning mellom briter og boere og i 1910 ble Den Sør-Afrikanske union dannet som et selvstyrende dominion i det britiske samveldet. Etter at det boer-dominerte Nasjonalistpartiet tok regjeringsmakten i 1948 ble den allerede eksisterende legaliserte diskrimineringen av svarte og andre ikke-hvite forsøkt systematisert og forsterket gjennom den såkalte apartheid-politikken, som i praksis innebar at den svarte majoriteten ble eksludert fra å inneha politiske rettigheter og den hvite minoriteten demed beholdt den politiske makten. I 1961 ble Sør-Afrika en republikk etter en folkeavstemning blant landets hvite innbyggere året før. De fleste svarte opposisjonelle partier ble forbudt av det hvite mindretallstyret i begynnelsen av 1960-tallet og en stor del av deres lederskap forfulgt og fengslet. I kjølvannet av opprøret mot regimet i 1976 anstiftet av skolebarn i Johannesburg-forstaden Soweto oppsto det flere store protestbølger blant svarte i siste halvdel av 70-tallet og gjennom hele 80-tallet. Etter økende press både innenlands og utenlands legaliserte den hvite mindretallsregjeringen i 1990 de svarte opposisjonspartiene og friga fengslede poltiske fanger. I 1994 ble de første frie valgene der alle landets raser fikk delta avholdt. Apartheidpolitikken ble forlatt og den svarte majoriteten tok regjeringsmakten gjennom partiet African National Congress(ANC). Nelson Mandela ble landets første svarte president, han ble etterfulgt av Thabo Mbeki i 1999. Sør-Afrika hadde fra 1970-tallet og fremover et fåtall egenkonstruerte kjernefysiske våpen, men ødela dem frivillig og ratifiserte ikke-spredningsavtalen i 1991. Sør-Afrika er det eneste landet som utviklet kjernefysiske våpen og senere gitt avkall på dem.

Klima og miljø

Klimaet er halvtørt i størstedelen av landet, men subtropisk langs østkysten. Iblant forekommer lengre tørkeperioder. Mangel på store elver og innsjøer gjør at man må begrense anvendelsen av ferskvannet, men man har problemer med å få vannet til å strekke til. Andre miljøproblemer er vann- og luftforurensning og jorderosjon. 93 % av elektrisiteten fremstilles av fossilt brensel, 6 % av kjernekraft og 1 % av vannkraft. Aids er et svært stort helseproblem blant den svarte befolkningen, og i 2001 ble det estimert at 20% av Sør-Afrikas samlede befolkning mellom 15 og 49 år var HIV-smittet.

Økonomi

Sør-Afrika er et mellominntektsland med rike naturressurser, velutviklet økonomi, lovgivning, kommunikasjonssektor, energiforsyning og transportsektor. Den Sør-Afrikanske børsen er den viktigste børsen i Afrika og infrastrukturen i landet er moderne. Til tross for dette har den økonomiske veksten ikke vært sterk nok til å minske den høye arbeidsløsheten, og det finnes en utbredt fattigdom og store inntekstsforskjeller.
- Norges økonomiske bistand: 26,6 millioner kroner (2004)

Fakta

Aids
- Høyeste punkt: Njesuthi, 3 408 meter over havet
- Naturressurser: gull, krom, antimon, kull, jernmalm, mangan, nikkel, fosfat, tinn, uran, diamant, platina, koppar, vanadin, naturgass
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 24,5 år (2002)
- Spedbarnsdødlighet: 5,3% (2003)
- Befolkningens gjennomsnittslevetid: 48,4 år (2003)
- Religiøs tillhørighet: kristne 68%, lokale religioner 28,5%, muslimer 2%, hinduer 1,5%
- Analfabetisme: I 2003 var 17,6% av den voksne befolkningen (15 år og eldre) analfabeter
- Nasjonaldag: Frihetsdagen 27. april

Eksterne lenker

- Sør-Afrikas nasjonalsang:[http://www.geocities.com/TheTropics/8106/Anthems/sthafrica.htm]
- [http://www.afrika.no/norsk/Land/S_rlige_Afrika/S_r_Afrika/index.html Sør-Afrika på www.afrika.no] En samleside over informasjon om Sør-Afrika på www.afrika.no, Fellesrådet for Afrika.
- [http://www.afrika.no/index/Countries/South_Africa/index.html Index on Africa - Lenkesamling for Sør-Afrika] En stor lenkesamling for nettsider om Sør-Afrika på Index on Africa, Fellesrådet for Afrika.

Se også

- HIV - AIDS i Afrika
- Apartheid Kategori:Land i Afrika ja:南アフリカ共和国 ko:남아프리카 공화국 ms:Afrika Selatan simple:South Africa zh-min-nan:Lâm-hui

4. oktober

4. oktober er den 277. dagen i året og den 278. under skuddår. Det er 88 dager igjen av året.

Historie

- 1824 – Mexico blir republikk
- 1830 – Belgia løsriver seg fra Nederland
- 1910 – Portugal blir republikk
- 1966 – Lesotho blir selvstendig
- 1992 – En israelsk Boeing 747-200F kolliderer med to blokker i Amsterdam, Nederland 163 mennesker omkommer.
- 2001 – Ukrainerne skyter ned en sivil Tupolev TU-154. 78 mennesker omkommer.

Norsk historie

- 1982 - Reketråleren "Langtind" kantrer ved Silda i Finnmark etter å ha kjørt trålen fast i et vrak. 2 omkommer.

Født

- 1888 - Oscar Mathisen, norsk skøyteløper (d. 1954)
- 1892 – Engelbert Dollfuss, østerriksk politiker (d. 1934)
- 1895 – Buster Keaton, amerikansk komiker (d. 1966)
- 1924 – Charlton Heston, amerikansk skuespiller
- 1946 – Susan Sarandon, amerikansk skuespiller
- 1953 - Andreas Vollenweider, sveitsisk musiker
- 1976 – Alicia Silverstone, amerikansk skuespiller
- 1979 – Rachael Leigh Cook, amerikansk skuespiller

Døde

- 1890 – Catherine Booth, Frelsesarmeen (f. 1829)
- 1947 – Max Planck, tysk fysiker (f. 1858)
- 1970 – Janis Joplin, amerikansk musiker (f. 1943)
- 2005 – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926)

Helligdager

---- Se også: 3. oktober – 5. oktober – 4. september – 4. november – Historiske datoer

15. september

15. september er den 258. dagen i året og den 259. under skuddår. Det er 107 dager igjen av året.

Historie

Norsk historie

- 1976 - Forskningsfartøyet "Helland-Hansen" kantrer og synker utenfor Svinøy fyr. 2 omkommer.
- 1988 – Lillehammer tildeles de olympiske vinterleker 1994

Født

- 1890 – Agatha Christie, britisk forfatter (d. 1976)
- 1913 – Hans Filbinger, tysk politiker

Døde

Helligdager

---- Se også: 14. september – 16. september – 15. august – 15. oktober – Historiske datoer

Trondheim

Trondheim (eller Trondhjem (lokal form), tidligere Nidaros) er en bykommune i Sør-Trøndelag, og den tredje største kommunen i Norge. Den ligger ved Trondheimsfjorden og grenser i øst mot Malvik og i sør mot Selbu, Klæbu og Melhus. Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke og sete for Nidaros bispedømme. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU, tidligere NTH, Norges tekniske høgskole), St. Olavs Hospital, Domstolsadministrasjonen, Direktoratet for naturforvaltning og Arbeidstilsynet ligger i denne byen. Trondheim har fra 2004 vært [http://www.trondheim.com/psmaler/side_med_bilde.asp?thisId=93081934 vennskapsby] med Ramallah på Vestbredden. Den er også vennskapsby med Odense i Danmark, Norrköping i Sverige, Tampere i Finland, Darmstadt i Hessen (Tyskland), Graz i Østerrike og fra 1991 Keren i Eritrea.

Historie

Hovedartikkel: Trondheims historie, Bybranner i Trondheim Trondheim ble etter tradisjonen grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997, men mye tyder på at det da var et betydelig tettsted der allerede. I 1070 startet byggingen av Nidarosdomen, over Olav den helliges grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. 1320. Trondheim ble sete for den norske erkebiskop da Norge ble en egen kirkeprovins i 1152. Reformasjonen ble fullført da den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson måtte flykte fra landet i 1537. Byen er blitt hjemsøkt av branner utallige ganger; den mest kjente brannen var Hornemansbrannen den 19. april 1681. Etter denne brannen ble Johan Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan for byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra 1600-tallet ligger fortsatt mange av de gamle middelalderske gateløpene i form av veiter. Det myndighetene ikke tenkte på i 1681, var å innføre murtvang i sentrum (altså at husene skulle bygges i mur, ikke i tre), slik bl.a. London hadde gjort etter brannen i 1666. Dermed opplevde Trondheim en ny storbrann i 1708 og flere mindre branner helt til murtvangen ble innført etter storbrannene i 1841 og 1842.

Navn

1842 Byen var først kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si Nidelva. I seinmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. Trondheimen er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom middelalderen. Kortformen av navnet ble under dansketida til Trondhjem. I perioden 1925-1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den nasjonale reisningen som pågikk (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Stortinget vedtok i lov av 14. juni 1929 at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg. Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: 6. mars samme år ble formen Trondheim innført, et fornorsket alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926-28 og stortingsrepresentant 1915-35. Trånnhjæm (-em) er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter. (eksempler: Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, Studentersamfundet i Trondhjem, [http://www.trondhjemskameraklubb.no Trondhjems Kameraklubb])

Litteratur

- Skjetne, Steinar Haga. Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: Trondhjemske samlinger 1974
- Slapgard, Bjarne. Omkring namnestriden Trondhjem - Nidaros - Trondheim (1977)

Grenser

Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte Strinda herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser i 1964 da kommunene Strinda, Byneset, Leinstrand og Tiller ble innlemmet i Trondheim.

Bydeler

Tiller Trondheim hadde tidligere seks adminstrative bydeler: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført en ny bydelsinndeling. De nye bydelene er:
- Midtbyen bydel
- Bydelen dekker sentum, Tyholt, Byåsen og Ila
- Østbyen bydel
- Bydelen dekker Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Jakobsli og Ranheim
- Lerkendal (bydel) bydel
- Bydelen dekker Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt
- Heimdal (bydel) bydel
- Bydelen dekker Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem

Utdanning

Kattem

Videregående

Høgskole

- Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Dronning Mauds Minne, Høgskolen for førskolelærerutdanning

Universitet

Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) er Norges nest største universitet med ca. 20.000 studenter. NTNU ble opprettet i 1996, som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT var opprettet i 1968 ved en sammenslåing av Norges tekniske høgskole (NTH), Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT) og Vitenskapsmuseet (DKNVS, Museet). Også Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble i 1996 innlemmet i NTNU.

Transport

Musikkonservatoriet i Trondheim Trondheim er et transportknutepunkt i Midt-Norge. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomreisnings by for både mennesker og gods på vei mot Kristiania og resten av Europa. I dag er byen knutepunkt mellom jernbane, hurtigruten og europavei 6.

Jernbane

Jernbanen kom til Trondheim allerede i 1864 da Trondhjem-Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru.

Trikk

Trondheim har Norges eneste trikkelinje utenfor Oslo, Gråkallbanen.

Kjente personer fra Trondheim kommune

Gråkallbanen Gråkallbanen

Embetspersoner

- Peder Carstensen Dreyer (født 1628, død 1703), lagmann i Trondheim
- Adrian Rockertsen Falkener (ca 1500 - ca 1595), tidl. borgermester i Trondheim
- Ole Christian Kvarme, biskop i Oslo
- John Lyng (1905–78), politiker, statsminister
- Rita Ottervik, ordfører i Trondheim
- Erling Ormsson Skakke (1115 - 1179), jarl
- Anne Kathrine Slungård (f. 1964), tidl ordfører i Trondheim
- Marvin Wiseth, bankmann, tidl. ordfører i Trondheim

Kunst og kultur

- Håkon Bleken (f. 1929), maler
- Sverre Brandt (1880–1962), dramatiker
- Johan F. L. Dreier (1775–1834), maler
- Håkon Gullvåg (f. 1959), maler
- Erik Høiem (f. 1938), billedkunstner og gallerist
- InkaLill, tegneserieskaper
- Kristian Kristiansen (1909–1980), forfatter
- Erlend Loe, forfatter
- Kristofer Kristofersen (1851–92), forfatter og journalist
- Ludvig Mathias Lindeman (1812–87), norsk komponist og folkemusikksamler
- Agnar Mykle (1915–94), forfatter
- Arthur Meyer (1907 - 1984), kunstmaler
- Henning Meyer (1946 - 2004), tegner
- Bjarne Ness (1903 - 1927), maler
- Are Sende Osen (f. 1970), radiojournalist
- Anne Birkefeldt Ragde, forfatter
- Ulf Risnes, musiker
- Fredrik Skagen, forfatter
- Kim Småge, forfatter
- Klaus Joakim Sonstad, journalist og opphav til figuren Odin Jensenius, en halvøkologisk sauebonde
- Arve Tellefsen, fiolinist
- Liv Ullmann, skuespiller
- Gunnar Wærness, lyriker

Handel, idrett og andre

- Hjalmar Andersen (f. 1923), skøyteløper
- Thomas Angell (1692 - 1767)
- Erich Christian Dahl (1814-1882), kjøpmann og bryggerieier
- Jørgen Bernhoft Lysholm (1796-1843), kjøpmann og akevittmaker
- Lisbeth Nypan (d. 1670), brent som heks
- Christian Thams (1867–1948), industrigründer
- Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), kontreadmiral og mytisk helt

Severdigheter

Peter Wessel Tordenskiold Peter Wessel Tordenskiold
- Nidarosdomen
- Erkebispegården
- Munkholmen
- Kristiansten festning
- Stiftsgården
- Tyholttårnet
- Studentersamfundet i Trondhjem
- Vår Frue kirke

Museer

- Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg
- Trondhjems sjøfartsmuseum
- Vitenskapsmuseet
- Rustkammeret
- Ringve Museum
- Norsk Rettsmuseum
- Sporveismuseet i Trondheim
- Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
- Det Jødiske museum

Militære

I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
- Luftkrigsskolen
- Sør-Trøndelag Heimevernsdistrikt
- Rustkammeret Tidligere hadde Trondheim Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen.

Se også

- Liste over Norges største byer

Eksterne lenker

- http://www.trondheim.kommune.no/
- http://www.trondheim.com kategori:byer i Sør-Trøndelag Kategori:Kommuner i Sør-Trøndelag Kategori:Hurtigrutens anløpssteder

18. oktober

18. oktober er den 291. dagen i året og den 292. under skuddår. Det er 74 dager igjen av året.

Historie

- 1922 – BBC blir dannet
- 1944 – Andre verdenskrig, Sovjetunionen invaderer Tsjekkoslovakia.

Norsk historie

- 1961 - Tråleren "Arctic Viking" kantrer i storm. 5 omkommer.

Født

- 1777 – Heinrich von Kleist, preussisk poet, dramatiker og forfatter (d. 1811)
- 1919 – Pierre Elliott Trudeau, canadisk statsminister (d. 2000)
- 1924 – Egil Hovland, norsk komponist
- 1926 – Chuck Berry, amerikansk musiker
- 1929 – Violeta Chamorro, nicaraguansk president
- 1939 – Lee Harvey Oswald, amerikansk attentatsmann (d. 1963)
- 1939 – Jan Erik Vold, lyriker
- 1956 – Martina Navratilova, tennisspiller
- 1960 – Jean-Claude Van Damme, belgisk/amerikansk skuespiller
- 1963 – Sigvart Dagsland, artist

Døde

- 1871 – Charles Babbage, britisk datapioner
- 1921 – Kong Ludvig III av Bayern
- 1931 – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner
- 1973 – Bernt Balchen, norsk, senere amerikansk flypioner, oppdager og offiser
- 1977 – Hanns-Martin Schleyer, tysk jurist, industrileder og terroroffer (Den tyske høsten) (f. 1915)

Helligdager

---- Se også: 17. oktober – 19. oktober – 18. september – 18. november – Historiske datoer

Trondhjems studentersangforening

Trondhjems Studentersangforening (TSS) er et mannskor. Det ble stiftet 18. oktober 1910, like etter at de første studentene hadde begynt på den nye høyskolen (NTH), og hører til på Studentersamfundet i Trondheim Koret har ca. 70 sangere og er Trondheims største mannskor. Hovedtyngden utgjøres av studenter fra universitets- og høyskolemiljøet i byen. Koret drar jevnlig på utenlandsturnéer, og vant den prestisjefylte korkonkurransen i Riva Del Garda, Italia i 1998. Repertoaret spenner fra student- og drikkeviser til tyngre klassiske verk. Våren 2003 fremførte de Iver Kleives Requiem for mannskor og kirkeorgel, skrevet spesielt til TSS, og høsten 2004 fremførte de Luigi Cherubinis rekviem i d-moll sammen med Studentersamfundets symfoniorchester. TSS har også flere ganger samarbeidet med søsterkoret Trondhjems kvinnelige studentersangforening om større oppsetninger. TSS har gitt ut LPen Vegmerker og CDene Draumkvædet og Bridge of Song. TSS har to undergrupper: Pirum og Knauskoret.

Se også

- Studentersamfundet i Trondheim

Eksterne lenker

- [http://www.mannskor.no Offisiell hjemmeside] Kategori:Norske kor Kategori:Kultur i Trondheim Kategori:Studentkultur

1. desember

1. desember er den 335. dagen i året og den 336. under skuddår. Det er 30 dager igjen av året.

Historie

- 1742 – Keiserinne Elisabeth beordrer utvisning av alle jøder fra Russland.
- 1835 – H.C. Andersen publiserte sin første eventyrbok.
- 1887 – Sherlock Holmes kommer på trykk for første gang med romanen «En studie i rødt».
- 1918 – Kongedømmet Jugoslavia blir dannet av Serbia, Montenegro og restene av det østerriksk-ungarske imperiet (Bosnia, Kroatia og Slovenia.
- 1918 – Det danske Folketinget vedtar Islands uavhengighet.
- 1933 – Rudolf Hess og Ernst Röhm blir medlemmer av Hitlers regjering.
- 1952 – Danmark annonserer at den første vellykkede kjønnskifteoperasjonen er utført.
- 1982 – Michael Jackson gir ut singlen «Thriller».
- 1991 – Den internasjonale AIDS-dagen blir innført.
- 1998 – Oljeprisen sank for første gang siden 1968 til under 10 dollar fatet.

Norsk historie

- 1948 – Tegneseriebladet Donald Duck & Co kom ut i Norge for første gang.
- 1968 – Direktoratet for utviklingshjelp ble etablert

Født

- 1906 – Jakob Sande, forfatter (d. 1967)
- 1951 – Jaco Pastorius, amerikansk jazzbassist
- 1964 – Salvatore Schillaci, italiensk fotballspiller

Døde

- 1521 – pave Leo X (f. 1475)
- 1997 – Stephane Grappelli, fransk-italiensk jazzfiolinist

Helligdager

Andre «dager»

- Den internasjonale AIDS-dagen ---- Se også: 30. november – 2. desember – 1. november – 1. januar – Historiske datoer

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:

(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk språk Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet

- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner

- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også

- Verdens land

Eksterne lenker

- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

23. mars

23. mars er den 82. dagen i året, den 83. i skuddår. Det er 283 dager igjen av året.

Historie

- 752 – Stefan II blir pave.
- 1801 – Tsar Paul I av Russland blir drept på sitt eget soverom.
- 1839 – Det første opptaket av forkortelsen «OK» (oll korrect).
- 1903 – Brødrene Wright søker om patent for sin oppfinnelse av flyet.
- 1919 – Benito Mussolini grunnlegger fascistbevelsen i Milano.
- 1933 – Den tyske riksdagen gir Adolf Hitler uinnskrenket makt over Tyskland.
- 1935 – Grunnloven for Det filippinske samveldet blir signert.
- 1942 – Andre verdenskrig: Japanske styrker erobrer Andamene i Indiahavet.
- 1948 – Det danske Folketinget vedtar Hjemmestyreloven som gjør Færøyene til et selvstyrt folkesamfunn i det danske riket.
- 1956 – Pakistan blir historiens første islamske republikk.
- 1978 – De første UNIFIL-styrkene ankommer Libanon.
- 1994 – Den mexicanske presidentkandidaten Luis Donaldo Colosio blir drept i et attentat under et valgkampoppdrag.
- 1996 – Lee Teng-hui blir taiwansk president.
- 1999 – Paraguays visepresident Luis María Argaña blir drept i et attentat.
- 2001 – Den russiske romstasjonen Mir styrter i Stillehavet ved New Zealand.

Norsk historie

- 1966 – Vogt-komitéen leverer sin endelige vurdering av språksituasjonen i Norge.
- 1999 – Tegneserien Nemi debuterer som fast stripe i Dagbladet.

Født

- 1856 – Johan Nordhagen, norsk maler (d. 1956)
- 1858 – Ludwig Quidde, tysk historiker, forfatter, politiker og vinner av Nobels fredspris i 1927 (d. 1941)
- 1877 – Marta Steinsvik, norsk forfatterinne, oversetter og nynorskforkjemper (d. 1950)
- 1900 – Erich Fromm , psykoanalytiker (d. 1980)
- 1910 – Akira Kurosawa, japansk filmregissør (d. 1998)
- 1912 – Dr. Wernher von Braun, tysk-amerikansk fysiker og ingeniør (d. 1977)
- 1943 – Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunstner, musiker og forfatter (d. 2001)
- 1951 – Vinci Clodumar, naurisk politiker
- 1956 – José Manuel Durão Barroso, portugisisk politiker og president i Europakommisjonen
- 1968 – Sigmund Jensen, norsk forfatter

Døde

- 1555 – Pave Julius III (f. 1487)
- 1801 – Tsar Paul I av Russland (f. 1754)
- 1931 – Bhagat Singh, indisk frihetsforkjemper (f. 1907)

Helligdager

- Pakistans nasjonaldag. ---- Se også: 22. mars – 24. mars – 23. februar – 23. april – Historiske datoer

26. april

26. april er den 116 dagen i året. 117 under skuddår. Det er 249 dager igjen av året.

Historie

- 1933 – Det offisielle sikkerhetspolitiet Gestapo etableres i Tyskland.
- 1937 – Den Spanske borgerkrigen: Guernica bombes av Luftwaffe.
- 1964 – Tanganyika og Zanzibar slår seg sammen til Tanzania.
- 1986 – En kjernereaktor eksploderer i Tsjernobyl, noe som fører til tidenes største kjernekraftulykke.

Norsk historie

Født

- 1876 – Fridthjov Anderssen, norsk komponist (d. 9. mai 1937)
- 1894 - Rudolf Hess, tysk nazi-politiker (d. 1987)
- 1897 – Olga Tsjekhova, russisk-tysk skuespiller (d. 1980)
- 1900 – Charles Francis Richter, amerikansk seismolog og opphavsmann til en skala for måling av styrken til jordskjelv (d. 1985)
- 1945 – Paal-Helge Haugen, norsk forfatter
- 1952 – Jo Eggen, norsk lyriker
- 1982 – Joanne Gobure, naurisk poet

Døde

- 1910 – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832)

Helligdager

---- Se også: 25. april – 27. april – 26. mars – 26. mai – Historiske datoer

Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Martinus Bjørnson (født 8. desember 1832, død 26. april 1910) var en norsk forfatter, samfunnsdebattant og vinner av Nobelprisen i litteratur i 1903. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til Norges nasjonalsang.

Biografi

Bjørnson ble født på gården Bjørgen i den lille bygda Kvikne vest for Tynset. I 1837 ble Bjørnsons far, som hadde vært pastor i Kvikne, overført til Nesset prestedømme, i Romsdal; i dette romantiske området vokste Bjørnson opp. Etter fem år ved middelskolen i den nærmeste byen, Molde, ble han 17 år gammel sendt til Christiania til Heltbergs studentfabrikk for å avlegge eksamen og studere på universitetet. Forfatterinstinktet hadde allerede våknet, Bjørnson hadde skrevet dikt siden han var 11 år. Han gikk ut fra universitetet i Christiania i 1852, og begynte snart å jobbe som journalist, og skrev mest teateranmeldelser. I 1857 publiserte han Synnøve Solbakken, den første av sine bonderomaner. I 1858 ble denne etterfulgt av Arne, i 1860 av En glad gut og i 1868 av Fiskerjenten. Disse er de viktigste eksemplene på hans bonde-fortellinger, en del av hans forfatterskap som har gjort dype inntrykk i Norge og gjort han berømt i utlandet. Bjørnson ønsket å «lage en ny saga i lys av bøndene,» som han sa, og han trodde dette kunne gjøres, ikke bare i prosa, men i nasjonale drama eller folkestykker. Det første av disse var et en-akts stykke hvor handlingen er lagt til det 12. århundre, Mellom slagene, skrevet i 1855, men ikke publisert før i 1857. På denne tiden ble han spesielt påvirket av studier av Baggesen og Oehlenschläger, i løpet av et besøk til København 1856—1857. Mellom slagene ble fulgt av Halte Hulda i 1858, og Kong Sverre i 1861. Alle disse tidlige forsøk ble imidlertid overgått av den ypperlige trilogien om Sigurd Slembe, som Bjørnson publiserte i 1862. Etter denne ble han regnet blant de ledende yngre poeter i Europa. Ved slutten av 1857 hadde Bjørnson blitt utnevnt til direktør av teateret i Bergen, en stilling han beholdt, ved hjelp av mye journalistarbeid, i to år, til han returnerte til hovedstaden. Fra 1860 til 1863 reiste han mye i hele Europa. Tidlig i 1865 overtok han ledelsen av Christiania teater, og brakte sin populære komedie De Nygifte og sin romantiske tragedie om Maria Stuart i Skottland til folket. Selv om Bjørnson i sine noveller og stykker har laget mange nydelige sanger, var han aldri noen stor versskriver; i 1870 publiserte han sine dikt og sanger samt den episk sykel kalt Arnljot Gelline; sistnevnte inneholder det fantastiske odet Bergliot, Bjørnsons fineste bidrag til lyrikken. Mellom 1864 og 1874, i sin beste alder, viste Bjørnson en intellektuell svekkelse uvanlig for en med hans energi. I disse årene var han mest opptatt med politikk og med teaterledelse. Dette var perioden han opptrådte mest heftig som radikal agitator. I 1871 startet han en journalistisk bigeskjeft med å holde foredrag rundt omkring i de nordiske landene. Han hadde overraskende sterke evner som taler kombinert med en markant fysisk fremtoning. Fra 1874 til 1876 var Bjørnson i utlendighet, og i dette frivillige eksil fikk han tilbake sine skaperevner. Han relansering som dramatiker startet med En fallit og Redaktøren i 1874, sosiale dramaer med et utstrakt moderne og realistisk formspråk. Poeten slo seg nå til ro på sin eiendom Aulestad i Gausdal. I 1877 ga han ut en ny roman Magnhild, et uferdig verk hvor hans ideer rundt sosiale spørsmål ble utviklet. Han ga uttrykk for sine republikanske følelser i det polemiske teaterstykket kalt Kongen. I en senere utgave av dette tok han med et innledende essay "Intellektuell frihet" som nærmere forklarte hans standpunkt. Kaptejn Mansana, som er en episode fra den italienske frigjøringskrigen, kom i 1878. Særdeles opptatt av å oppnå suksess på scenen, satte Bjørnson sine krefter inn i skriving av et sosialdrama, Leonarda (1879), som skapte full storm. Et satirisk stykke, Det nye System ble laget noen få uker senere. Selv om disse stykkene fra Bjørnsons andre periode ble sterkt debattert, var det ingen av dem (bortsett fra En fallit) som ble publikumsvinnere. Da han enda en gang laget et sosialdrama En handske i 1883, var den ingen teaterdirektør som ville sette det opp, bortsett fra i en modifisert utgave, dette til tross for at stykket viser hans fulle kraft som dramatiker. Om høsten samme år ga Bjørnson ut et mystisk og symbolsk drama Over Ævne, hvor han gikk kraftig til rette mot de abnorme utslag av religiøs svermeri. Dette ble ikke satt opp før i 1899, men gjorde da stor lykke. I mellomtiden hadde Bjørnsons politiske oppfatninger resultert i en tiltale om høyforederi. Han tok opphold i Tyskland en periode og kom ikke tilbake til Norge før i 1882. Da overbevist om at teateret var en umulig vei for han, gikk han tilbake til å skrive romaner. Han utga i 1884 Det flager i byen og paa havnen hvor han legemliggjorde sine teorier om arv og utdannelse. I 1889 fikk han utgitt en ny lang og enda mer bemerkelsesverdig roman Paa Guds veje som dreier seg om de samme problemene. Samme år utga han komedien Geografi og kjærlighet som ble en suksess. I 1894 utga han en samling av noveller med nokså didaktisk preg som tok for seg overraskende poenger av følelsesmessige erfaringer. Av senere stykker finner vi den politiske tragedien Paul Lange og Tora Parsberg (1898), Over Ævne II (1895), Laboremus (1901), På Storhove (1902), og Daglannet (1904). I 1899, i forbindelse med åpningen av Nasjonalteatret, fikk Bjørnson stor hyllest, og hans sagadrama Sigurd Jorsalfar ble fremført. 1899 Et tema som interesserte ham sterkt, og som holdt hans penn hvileløs, var spørmålet om bondemaal, dvs. ideen om å lage et norsk nasjonalspråk som skilte seg klart fra dansk-norsk som den norske litteraturen så langt var blitt skrevet i. Til tross for Bjørnsons sterke og enkelte ganger nokså ensporete patriotisme, støttet han dem som mente at dette var galskap. Hans foredrag og pamfletter mot det såkalte malstrævet i sin eksteme form hadde stort gjennomslag. Bjørnson var en av de opprinnelige medlemmer av Nobelkomiteen, og han ble gjenvalgt i 1900. I 1903 mottok han Nobels litteraturpris. Bjørnson hadde bidratt mer enn noen til å vekke den norske nasjonalfølelsen, men i 1903, like før bruddet mellom Norge og Sverige, talte han til sine landsmenn om forsoning og moderasjon. I 1905, idet Norge skulle velge sin egen uavhengige statsform, ble den tidligere bastante republikaner overbevist om at monarki var det riktige for Norge, først og fremst fordi det innebar sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og alierte, men også fordi det var på linje med statsformene i Sverige og Danmark.

Bjørnsons død og begravelse

Danmark]]Bjørnstjerne Bjørnson døde 26. april 1910 i Paris, hvor han i noen år hadde tilbrakt vintrene. Han ble begravet med stor ære og sorg, etter å ha blitt hentet hjem til Norge av et norsk krigsskip.

Bibliografi

- Synnøve Solbakken (1857)
- Mellem Slagene (1857)
- Halte-Hulda (1858)
- Arne (1859)
- Smaastykker (1860)
- Kong Sverre (1861)
- Sigurd Slembe (1862)
- Maria Stuart i Skottland (1864)
- De Nygifte (1865)
- Fiskerjenten (1868)
- Digte og Sange (1870)
- Arnljot Gelline (1870)
- Fortællinger I-II (1872)
- Brude-Slaatten (1872)
- Sigurd Jorsalfar (1872)
- Kong Eystejn (1873)
- En Fallit (1875)
- Redaktøren (1875)
- Magnhild (1877)
- Kongen (1877)
- Kaptejn Mansana (1879)
- Det nye System (1879)
- Leonarda (1879)
- Støv (1882)
- Over Ævne. Første Stykke (1883)
- En Hanske (1883)
- Det flager i Byen og paa Havnen (1884)
- Geografi og Kærlighed (1885)
- Paa Guds Veje (1889)
- Nye Fortællinger (1894)
- Over Ævne. Andre Stykke (1895)
- Lyset (1895)
- Paul Lange og Tora Parsberg (1898)
- To Fortællinger (1901)
- Laboremus (1901)
- På Storhove (1902)
- Daglannet (1904)
- Mary (1906)
- Når den ny vin blomstrer (1909)

Eksterne lenker

- [http://onlinebooks.library.upenn.edu/webbin/book/lookupname?key=Bj%26oslash%3brnson%2c%20Bj%26oslash%3brnstjerne%2c%201832%2d1910 Tekster av Bjørnstjerne Bjørnson] fra Project Gutenberg
- [http://www.odin.dep.no/odin/engelsk/norway/history/032005-990483/index-dok000-b-n-a.html Biography from the Norwegian Ministry of Foreign Affairs] Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnson, Bjørnsterne Bjørnson, Bjørnsterne Bjørnson, Bjørnsterne th:บียอร์สเตียร์เน มาร์ตินุส บียอร์สัน

1832

Begivenheter

Utlandet

Norge

- Sogningen Mons Monsen Øyri, bedre kjent som Ernst Mensen, løp fra Paris til Moskva på kun 14 dager

Født

- 22. juli - Colin Archer, norsk båtkonstruktør og båtbygger (d. 1921)
- 8. desember – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (d. 1910)

Døde

- 22. mars – Johann Wolfgang von Goethe, tysk dikter. ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1832년 nb:1832

Edward VII av Storbritannia

Hans Majestet Edvard VII (Albert Edvard, før han ble konge kalt Albert) (født 9. november 1841 på Buckingham Palace i London, død 6. mai 1910 på Buckingham Palace i London) var konge av Storbritannia fra 1901 til 1910, og keiser av India i samme periode. Edvard VII var sønn av dronning Victoria av Storbritannia. Hans far, prins Albert, tilhørte slekten Sachsen-Coburg-Gotha, og Edvard ble dermed den første britiske monarken av denne slekten på tronen. 10. mars 1862 giftet han seg med prinsesse Alexandra av Danmark på Windsor slott. De fikk seks barn:
- Prins Albert Victor av Storbri