Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Kaukasia

Kaukasia

Kaukasia er i vanlig språkbruk landområdet mellom Svartehavet i vest og Kaspihavet i øst. Området omfatter deler av Russland og landene Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Området kan deles i to langs den store kaukasusfjellkjeden. Den delen som ligger nord for vannskillet kalles Nord-Kaukasia og området på sørsiden kalles Transkaukasia. Flere opplysninger om geografien i fjellområdene finnes i artikkelen om Kaukasus.

Geografi

Nord-Kaukasia

KaukasusNord-Kaukasia begynner ved Manyc-senkningen 20 mil sør for den russiske elva Don, landskapet er stort sett sletteland med innslag av lavere fjellområder, og fortsetter omlag 30 mil sørover, til det foten av de store kaukasusfjellene og videre opp til vannskillet. Hele Nord-Kaukasia ligger innenfor russlands grenser:
- Republikken Adygia
- Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia
- Republikken Kabardino-Balkaria
- Republikken Nord-Ossetia
- Republikken Ingusjetia
- Republikken Tsjetsjenia
- Republikken Dagestan
- Territoriet Stravropol
- Territoriet Krasnodar
- Deler av Kalmykia- og Rostovregionen Byer: Maykop, Tsjerkessk, Nalchik, Vladikavkaz, Magas, Groznyj, Makhatsjkala, Stavropol, Krasnodar

Transkaukasia

Transkaukasia er sørskråningene av hovedfjellkjeden, det armenske platået og lavlandene mellom disse to områdene. Landene i denne regionen, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan ble uavhengige etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet. Byer: Tbilisi, Jerevan, Baku

Historie


- 1774 - Russerne kommer - første millitære forpost i Ossetia som de kontrollerer i 1806. For å få beskyttelse mot tyrkerne går Georgia med på å bli endel av tsarriket i 1799. Mesteparten av Aserbajdsjan var under russisk kontroll i 1807, og etter flere år med krig mot perserne ble grensene mot perserriket trukket opp der grensen mot dagens Iran går.
- 1817-64 - Kaukasuskrigene - russerne kjemper for kontroll over Kaukasus. Motstandslederen Shamyl dør i 1859, en halv million emigrerer til lilleasia og europa.
- 1877-1878 - Den russisk-tyrkiske krigen
- 1917 - Den russiske revolusjonen - de kaukasiske statene benytter sjansen mens Russland ligger nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «Kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere erobres regionen av Den røde armé og et sovjetlignende system etableres.
- 1942-1943 - andre verdenskrig - stor tysk offensiv for å nå oljefeltene i Kaukasia, serlig Baku, vendepunkt i krigen da den tyske sjette armé blir knust i slaget om Stalingrad.
- 1922 - de kaukasiske statene blir inlemmet i Sovjetunionen.
- 1991 - Sovjetunionen oppløses

Eksterne lenker

[http://eng.kavkaz.memo.ru/ Caucasian Knot] - god side med nyheter og informasjon om Kaukasus
[http://www.diacritica.com/communique/region/caucasus.html Sobaka`s communique] - news and views for the independent traveler kategori:Kaukasia ja:カフカス

Svartehavet

Svartehavet (eller Sortehavet) er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland og Tyrkia, ca. 450.000 km2 stort. Lengden er 1.154 km og den største bredden er 610 km. Svartehavet er opp til 2 200 m dypt og er forbundet med Middelhavet gjennom Bosporusstredet, Marmarahavet og Dardanellene. Det er forbundet med Azovhavet gennem Kerč’-strædet. De viktigste havnebyer er Odessa og Sevastopol. Flere store elver renner ut i Svartehavet deriblant: Don, Dnepr, Dnestr og Donau. På grunn av den store ferskvannstilførselen er deler av Svartehavet lite saltholdig. Land med kystlinje ut til Svartehavet:
- Russland
- Ukraina
- Romania
- Bulgaria
- Tyrkia
- Georgia Kategori:Hav ja:黒海

Kaspihavet

] Kaspihavet (Det kaspiske hav) er et innlandshav mellom Asia og Europa. Overflaten ligger 28 meter under havnivå og siden det ikke er noe utløp reguleres utstrekningen av balansen mellom tilsig og fordampning. Viktigste kilde er elva Volga som bidrar med 80%. Med et areal på 371 000 km² er Kaspihavet verdens største innsjø. Den mest kjente fisken i Kaspihavet er stør. Rogn fra stør brukes til produksjon av russisk kaviar. Kaspihavet har fått økt oppmerksomhet de siste årene på grunn av store oljeforekomster, hvor bl.a. Statoil er involvert. kategori:Innsjøer ja:カスピ海 ko:카스피 해

Russland

Den russiske føderasjon (russisk Rossijskaja Federatsija) er verdens største land. Det grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen (via Kaliningrad (Königsberg)), Polen (det samme), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva.

Historie

Se utdypende artikkel om Russlands historie. Slaviske folk innvandret fra Sentraleuropa på 500-tallet til Novgorodområdet og laget den første staten på 800-tallet. Trafikken av de skandinaviske vikingene, kaldt rus, på elvene mellom Østersjøen og Svartehavet, flyttet tyngdepunktet for Rus-riket til Kiev. I 988 ble Kiev-riket kristnet av Vladimir den Hellige. Russland har siden vedtaket av den nåværende forfatning i 1993 vært en demokratisk føderal republikk med en klassisk maktdeling i en lovgivende, utøvende og dømmende makt. Da Vladimir Putin ble innsatt som president i mai 2000 - etter Boris Jeltsins overraskende tilbaketreden første nyttårsdag 1999 - var det første gang i Russlands 1000 årige historie, at landets øverste embede ble overdratt fra en folkevalgt leder til en annen.

Geografi

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia - er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnjepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell. Russland er ikke lenger en supermakt, men fortsatt en stormakt.

Administrative inndelinger

Russland har i alt 89 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i dumaen (overhuset i parlament). De 89 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre: #21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag. #6 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede. #1 selvstyrt territorium (kraj). #10 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet. #2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster). #49 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker. De 89 områdene ligger igjen under 7 føderale distrikter som med deres administrasjonsbyer er: #Nordvest-Russland (St. Petersburg) #Sentral-Russland (Moskva) #Nord-Kaukasus (Rostov) #Volga (Nizjnij Novgorod) #Ural (Jekaterinburg) #Sibir (Krasnojarsk) #Russisk Fjernøsten (Khabarovsk) De 21 selvstyrte republikkene er Adygia, Altaj, Basjkortostan (Basjkirien), Burjatia, Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Kalmykia (Khalmg Tangtj), Karatsjajevo-Tsjerkessia , Karelia, Khakasia, Komi, Mari El, Mordovia, Nord-Ossetia, Sakha (Jakutija), Tatarstan, Tsjetsjenia, Tsjuvasjia, Tuva og Udmurtia.

Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk. Russisk skrives med kyrilliske bokstaver.

Demografi

Russland befolkes av mange titalls forskjellige etniske grupper som domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural og Sibir.

Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lengre på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene mediaoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.

Eksterne lenker

Aviser


- [http://norge.russland.ru/ Internettavisen russland.ru]
- [http://english.pravda.ru/ Pravda]
- [http://www.sptimes.ru/ St. Petersburg Times]
- [http://www.russiajournal.com/ The russia Journal] Kategori:Russland Kategori:Land i Europa Kategori:Land i Asia Kategori:Land med verneplikt als:Russland ko:러시아 ms:Russia ja:ロシア roa-rup:Rusii simple:Russia th:สหพันธรัฐรัสเซีย zh-min-nan:Lō·-se-a

Armenia

Republikken Armenia (på armensk: Hayastan (Հայաստան) eller Hayq (Հայք)) er en stat i Sør-Kaukasus, mellom Svartehavet og Kaspihavet. Landet har ikke kystlinje og grenser til Tyrkia i vest, Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst og Iran og Aserbajdsjans ekslave Nakhitsjevan i sør. Armenia er medlem av Europarådet og Samveldet av uavhengige stater.

Historie

Armenia er en meget gammel nasjon med røtter tilbake til antikken. Landet ble kristnet i 301 e.kr., som det første i verden til å innføre kristendom som statsreligion, tolv år før Roma. Det historiske Armenia omfattet blant annet deler av Tyrkia. Den 24. april 1915 ga den unge tyrkiske bevegelsen som hadde kommet til makten i 1908 ordre om å deportere mange av armenerne i visse områder fordi mange av armenerne hadde med støtte av Russland begynt å kjempe mot Det ottomanske rike. Under deporteringen førte krigsforholdene til at en del armenere ble drept. Det har senere vært diskusjoner om det har foregått en etnisk rensing. Landet ble i 1921 tatt av russiske bolsjeviker og ble i 1936 gjort til en sovjetrepublikk. Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble landet selvstendig og tok avstand fra kommunismen. Det har periodevis vært stridigheter om eksklaven Nagorno-Karabakh med nabolandet Aserbajdsjan. Armenia har til tross for kritikk fra FN ikke vært villig til å trekke sine styrker ut av Nagorno-Karabakh og gi området til Aserbajdsjan. Selv om landet geografisk ligger i Asia har det kulturelle forbindelser med Europa. For eksempel er Armenia medlem av flere europeiske organisasjoner slik som fotballforbundet UEFA.

Geografi

Armenia ligger mellom 38° 51' og 41° 16' nordlig bredde, 43° 29' og 46° 37' østlig lengde. Det er et fjelland, 90 % av landet ligger høyere enn 1000 moh. Fjellkjedene i nord er over 3000 m høye. Den inaktive vulkanen Aragac (4090 m) er den høyeste toppen. Jordskjelv er fremdeles en betydelig risiko i landet. Armenias største innsjø er Sewansjøen, som ligger på 1900 moh. og har en flate på 1 417 km². Aras er den lengste elven.

Kjente armeniere


- Aram Chatschaturian (1903-1978), komponist

Eksterne lenker


- [http://www.armenica.org Armenica.org: Armenias historie, 800 f. Kr. till 2004.] Kategori:Armenia Kategori:Land i Asia ja:アルメニア ko:아르메니아 ms:Armenia simple:Armenia th:ประเทศอาร์เมเนีย zh-min-nan:Hayastan

Aserbajdsjan

Aserbajdsjan er en republikk i den sørøstlige delen av Kaukasus, hoveddelen ligger i Asia, men en liten del ligger på europeisk side nord for den store kaukasusfjellkjeden. Landet grenser til Armenia, Georgia, Iran, Russland, Tyrkia og har også en kystlinje til Kaspihavet.

Historie

Den demokratiske republikken Aserbajdsjan ble grunnlagt i 1918, men ble erobret av den røde armé i 1920 og ble sovjetrepublikk. Landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Den tidligere partisjefen Hajdar Alijev ble president, og etter hans død i 2003 tok hans sønn Ilham Alijev over presidentstillingen. Landet har ligger i konflikt med Armenia om området Nagorno-Karabakh som stort sett er bebodd av armenere. Fra dette området finnes det omlag 400 000 flyktninger i Aserbajdsjan og over en halv million armenere har måttet flykte fra Aserbajdsjan til Armenia etter massakrer. Korrupsjon er meget utbredd og forhåpninger om velstand gjennom utvikling av landets store oljeforekomster har ikke blitt innfridd. Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.

Klima og miljø

Klimaet er tørt steppeklima. Tørkeperioder forekommer. Abseronhalvøya, hvor byene Baku og Sumqayit ligger og de nærliggende delene av Kaspihavet regnes som det mest forurensede området i verden. Det er resultatet av langvarig oljeutvinning, industri og intensivt landbruk i området.

Økonomi

Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi som de andre tidligere sovjetrepublikkene, og konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh har vært ytterligere en hindring i utviklingen. markedsøkonomiViktigste eksportvare er olje. Aserbajdsjan har en lang historie med oljeutvinning, kilder fra Kristi tid omtaler «ildvann», og verdens første oljebrønn ble boret i Baku i 1847, på slutten av 1800-tallet var byen kjent som «det svarte gullets hovedstad». I forbindelse med oljeutvinningen foregikk en omfattende industrireising, og det var her Alfred Nobel bygde opp sin formue. Med industrialiseringen fulgte også en stor arbeiderklasse som var pådrivere i den russiske revolusjonen. Oljeproduksjonen fra bakuområdet og etterhvert andre deler av Kaukasus ble svært viktig for oppbyggingen av sovjetsamveldet, og det viktigste målet for tyskernes kampanje i 1942, som endte med tyskernes første store nederlag ved Stalingrad (idag Volgograd). Etter Sovjetunionens fall i 1991 trodde man at oljeresrervene var brukt opp, men ved leteboring i Kaspihavet fant man reserver på opptil 14 milliarder fat under havbunnen. For å utnytte disse reservene tegnet man i 1994 «århundrets kontrakt» mellom aserbajdsjanske myndigheter og 33 utenlandske selskaper, deriblant Statoil. Kontrakten ble verdsatt til 60 milliarder US-dollar og fordelte lete- og utvinningsrettigheter til de forskjellige blokkene. Senere viste det seg at oljereservene var vanskelig tilgjengelige, mange av prosjektene har blitt kansellert, og i 2002 var det bare en blokkene som hadde produsert oljemengder av betydning. Ettersom olje har fått økt strategisk betydning har myndighetene i USA og det britiske oljeselskapet BP gått sammen om å øke produksjonen og bygge opp rørledninger. Aserbajdsjans oljeproduksjon er på omlag 500 000 fat om dagen, til sammenligning produserer Norge omlag 2 millioner fat pr dag. Selv om dette er mindre enn forventet har oljeprisene steget mye og oljen gir store inntekter til presidenten og hans familie som har viktige stillinger i den statlige oljeindustrien. Lite av pengene når ut til folket, og den Europeiske utviklingsbanken anslo i 2004 at 65% av innbyggerne levde under fattigdomsgrensen.

Eksterne lenker


- [http://www.un-az.org/ FNs kontor i Aserbajdsjan]
- [http://www.caucaz.com/home_uk/ Caucaz] - nytt fra sørkaukasus
- [http://www.bakutoday.net/ Baku Today] - daglige nyheter
- [http://azerbaijan.europe-countries.com Azerbaijan Pictures] Kategori:Land i Asia Kategori:Kaukasia ja:アゼルバイジャン ko:아제르바이잔 ms:Azerbaijan simple:Azerbaijan th:ประเทศอาเซอร์ไบจาน zh-min-nan:Azerbaijan

Kaukasus

Kaukasus (russisk Кавказ (Kavkaz), tyrkisk Kafkas) er i vanlig språkbruk landområdet mellom Svartehavet i vest og Kaspihavet i øst. Området omfatter deler av Russland og landene Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Regionen dekker et areal på omlag 440 tusen kvadratkilometer og har ett innbyggertall på rundt 30 millioner. Kaukasusfjellene har sammen med Uralfjellene blitt regnet som Europas grense til Asia. Kaukasus kan deles i to langs den store kaukasusfjellkjeden. Den delen som ligger nord for vannskillet ligger på russisk side og kalles Nord-Kaukasus mens området på sørsiden kalles Transkaukasus.

Geografi

Fjellkjeden Kaukasus er en del av den samme forkastningssonen som skapte Alpene for 25 millioner år siden. Kaukasusfjellene er egentlig et system av fjellkjeder og kan deles i to hoveddeler, hovedfjellkjeden og fjellområdet på sørsiden - Transkaukasus. Området er ennå geologisk ustabilt, noe de mange jordskjelvene vitner om.

Nord-kaukasus

Nord-kaukasus begynner ved Manyc-senkningen 20 mil sør for den russiske elva Don, landskapet er stort sett sletteland og fortsetter omlag 30 mil sørover til vannskillet i de store kaukasusfjellene. Her finnes Europas høyeste fjell, den utdødde vulkanen Elbrus på 5642 meter. Andre høye fjell er Dykh-Tau på 5197 m, Koshtan-Tau 5134 meter og Kazbekfjellet på 5042 meter. Hovedfjellkjeden er omlag 1200 km lang og går hovedsaklig i øst-vest retning mellom Kaspihavet og Svartehavet. Gjennom fjellene går flere pass, de viktigste er Mamison- og Daryalpassene, og de georgiske- og ossetiske millitærveiene. ElbrusHele Nord-kaukasus ligger innenfor russlands grenser:
- Republikken Adygia
- Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia
- Republikken Kabardino-Balkaria
- Republikken Nord-Ossetia
- Republikken Ingusjetia
- Republikken Tsjetsjenia
- Republikken Dagestan
- Territoriet Stravropol
- Territoriet Krasnodar
- Deler av Kalmykia- og Rostovregionen Byer: Majkop, Tsjerkessk, Nalchik, Vladikavkaz, Magas, Groznyj, Makhatsjkala, Stavropol, Krasnodar

Transkaukasus

Transkaukasus er sørskråningene av hovedfjellkjeden, det armenske platået og lavlandene mellom disse to områdene. Landene i denne regionen, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan ble uavhengige etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet. Byer: Tbilisi, Jerevan, Baku

Natur

Kaukasusfjellene er kjent og besunget for sin vakre og ville natur. I dette området finnes også den største variasjon i naturtyper noe sted, og Kaukasus har blitt utpekt til økologisk [http://www.biodiversityhotspots.org/xp/Hotspots/caucasus/ «Hot-spot område»].

Nordmenn i Kaukasus


- Knut Hamsun - reiste gjennom Kaukasus i 1899 og gav ut reiseskildringen «I Æventyrland» fra turen.
- Fritjof Nansen - gjorde en stor innsats for å hjelpe flyktninger fra det tyrkiske folkemordet i Armenia hvor én til halvannen million armenere ble drept.
- Thor Heyerdahl - --
- Statoil - har store interesser i oljeutvinning i Aserbajdsjan.

Eksterne lenker


- [http://www.kaukasus.dk/index.html Dansk selskap for kaukasusforskning]

Kaukasus er også opphavet for en rasebetegnelse på hvite europeere som brukes i USA - «Caucasian». kategori:fjellkjeder kategori:Kaukasia

Don

Den russiske elva Don er med sine 1980 km Europas fjerde lengste elv. Kildene ligger ved byen Tula sør for Moskva og munner ut i det Azovhavet ved nordre del av Svartehavet. Don er en viktig transportvei og forbundet med Volga gjennom en kanal. Den har også flere bielver, den viktigste er Donets. Grekerne kalte Don for Tanis, det er også navnet på en by ved elva. De opprinnelige skytiske og sarmatiske nomadefolkene snakket forskjellige iranske språk, og det var de som ga elv sitt nåværende navn. Don ble i antikken og middelalderen betraktet som grensen mellom Asia og Europa. I dag anser de fleste Uralfjellene som den naturlige grensen. kategori:Elver i Russland kategori:Russland ja:ドン川

Adygia

Adygia er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasia. Republikken ligger ved foten av Kaukasusfjellene, med Kubanslettene i nord og fjell i sør, 40% er skogkledd. Høyeste punkt er fjellet Tsjugusj (3 238 m.o.h.). Adygia er omgitt på alle kanter av territoriet Krasnodar, og den russiske sentraladministrasjonen arbeider for å innlemme Adygia i territoriet.

Historie

Det opprinnelige folkeslaget i republikken er Adygerne som er et kaukasisk folkeslag nært beslektet med kabardinere og tsjerkessere. Etter å ha blitt erobret av Mongolerne på 1300-tallet allierte Adygerne seg med det Russiske imperiet rundt 1550 for å få beskyttelse fra Tatarene og andre tyrkiske grupper. På slutten av 1700-tallet startet den russiske ekspansjonen sørover mot Kaukasus og kom i konflikt med folkene der. Adygerne og andre tsjerkessiske folk støttet tyrkerne mot Russland i Krimkrigen (1853-1856). Etter dette startet Kaukasuskrigen som Russland vant og de tsjerkessiske folkene ble tvunget til å forlate hjemlandene sine. Mange Adygere ble tvangsdeportert til Det osmanske riket andre dro til andre deler av Russland eller utlandet. Bare 5% av adygerne ble igjen i sitt historiske hjemland, og man regner med at 3 millioner lever i mer enn 50 nasjoner verden over. I dag utgjør russerne omlag 68% av innbyggerne, mens adygerne utgjør 22%. Etter Den russiske revolusjon var Adygia fra høsten 1919 til mars 1920 i hendene på kontrarevolusjoneære styrker (kvitegardister). I 1922 ble det Adygiske autonome opprettet, og fra august 1942 til februar 1943 var området okkupert av tyskerne. Med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble republikken Adygia opprettet som endel av den russiske føderasjonen. Adygia har store skogressurser og gode forhold for landbruk med gunstig klima og frodig matjord. Likevel er området et av russlands fattigste.

Eksterne lenker

[http://eng.kavkaz.memo.ru/news/?srch_section1=engnews&srch_count=10&srch_section2=engadygea&srch_section3=&Submit=Choose Nyheter fra Adygia]
[http://www.kommersant.com/tree.asp?rubric=5&node=432&doc_id=-88 Kommersant artikkel]
[http://www.nupi.no/cgi-win/Russland/a_enhet.exe?Adygea| NUPI-artikkel] Kategori:Russland Kategori:Kaukasia ko:아디게야 공화국 ja:アディゲ共和国

Kabardino-Balkaria

Kabardino-Balkaria er en republikk i den Russiske Føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.

Geografi

Kabardino-Balkaria ligger ved nordskråningen til den store Kaukasusfjellkjeden. Den norlige delen er sletteland, men i sør stiger terrenget raskt opp mot flere fjelltopper over 5000 meter, deriblant Elbrus på 5642 meter som er Europas høyeste fjell. Mot vest grenser republikken mot Karatsjajevo-Tsjerkessia, i øst mot Nord-Ossetia, i nord territoriet Stavropol og i sør mot Georgia. Gjennomsnittstemperaturen på slettene ligger på -4 °C i januar og 23 °C i juli. Nedbørsmengde ligger i området rundt 500 mm om året.

Eksterne lenker

[http://eng.kavkaz.memo.ru/news/?srch_section1=engnews&srch_count=10&srch_section2=engkabardinobalk&srch_section3=&Submit=Choose Nyheter fra Kabardino-Balkaria]
[http://www.nupi.no/cgi-win/Russland/a_enhet.exe?KABARDINO-BALKARIA NUPI-side om Kabardino-Balkaria]
[http://www.kommersant.com/tree.asp?rubric=5&node=440&doc_id=-96 Kommersant artikkel]
[http://www.travel-images.com/russia7.html Images of Kabardino-Balkaria]
[http://jurthasan.chat.ru/ Kabardey circassians home page]
[http://www.elbrus.org/ Informasjon om turer til Elbrusfjellet] Kategori:Russland Kategori:Kaukasia ja:カバルダ・バルカル共和国

Nord-Ossetia

Nord-Ossetia (Republikken Nord-Ossetia Alania) er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasia. Befolkningen er overveiende kristen med et muslimsk mindretall.

Geografi og historie

muslimNord-Ossetia ligger midt i rekken av små russiske republikker langs nordskråningen til den store kaukasusfjellkjeden. Som de andre har den har den sletteland i nord, som går over til fjellterreng sørover. I motsetning til naboene ytte ikke osseterne mye motstand mot russerne da de kom i 1774, og hovedstaden - Vladikavkaz - var den første russiske militære forpost i regionen. I 1806 var Ossetia helt under russisk kontroll, da hadde mange ossetere flyktet sørover til georgisk side hvor det allerede bodde ossetere. Ossetia har en strategisk viktig plassering i Kaukasus fordi det viktigste passet gjennom fjellkjeden ligger her. Veien gjennom Darialpasset ble bygget i 1799 og kalles «Den georgiske fjellveien». Veien var viktig fordi den ga russerne kontakt med landene i transkaukasus, serlig Georgia og Armenia. I Sovjettiden ble Ossetia delt, Sør-Ossetia ble en selvstyrt del av Den georgiske sovjetrepublikken mens Nord-Ossetia ble en autonom republikk. I 1944 fikk osseterne endel av Den Ingo-Tsjetjenske republikkens områder etter at den hadde blitt oppløst og befolkningen deportert til sentralasia. Etter Stalins død ble tsjetsjenere og ingusjetere rehablitert og fikk vende hjem. Områdene ble returnert unntatt regionen Prigorodny, øst for elva Terek, som osseterne fikk beholde. Dette skapte bitterhet i Ingusjetia og er grunnlaget for mye av den konflikten som har vært mellom ingusjetere og ossetere siden.

Konflikter

Sør-Ossetia - allerede før sovjetunionen var gått i oppløsning aksjonerte sørossetere for å frigjøre området fra Georgia, som svarte med å fjerne Sør-Ossetias selvstendige status. Dette medførte en meget brutal væpnet konflikt som endte med våpenhvile i 1992, en viss selvstendighet innenfor Georgias grenser og flere titusen flyktninger, omlag 40 000 dro over grensen til Nord-Ossetia. Våpenhvilen bevoktes av bla. russiske fredsstyrker som har blitt beskyldt for å smugle inn våpen til osseterne. Høsten 2004 var det nye trefninger i området. Prigorodny - konflikten om distriktet øst for Terekelva ble eskalerte etter at flyktninger fra Sør-Ossetia bosatte seg i området og fortrengte ingusjetere som hadde returnert etter deportasjonen i 1944. Tsjetsjenia - flyktninger fra Tsjetsjenia øker spenningen i Nord-Ossetia, den tsjetjenske opprørslederen Sjamil Basajev tok på seg ansvaret for gisselaksjonen mot en skole i Beslan som førte til 330 døde i september 2004.

Eksterne lenker

[http://eng.kavkaz.memo.ru/news/?srch_section1=engnews&srch_count=10&srch_section2=engnorthosetia&srch_section3=&Submit=Choose Nyheter fra Nord-Ossetia]
[http://www.kommersant.com/tree.asp?rubric=5&node=448&doc_id=-105 Kommersant artikkel]
[http://www.nupi.no/cgi-win/Russland/a_enhet.exe?North+Ossetia NUPI-artikkel]
[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/country_profiles/3621698.stm BBC country-profile North-Ossetia] Kategori:Russland Kategori:Kaukasia ja:北オセチア共和国

Tsjetsjenia

Tsjetsjenia er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.

Geografi

Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store kaukasusfjellkjeden, og på den tilliggende tsjetjenske sletten og lavlandet på nordsiden av Terekelva. Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia og Stavropol. Administrativ oppdeling er 14 distrikter, 5 byer og 4 tettsteder. Klimaet temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.

Historie


- 800 år f.kr - tsjetsjenerenes forfedre, Nakhcho-folket levde på steppene, men ble drevet opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia og Tsjetsjenia av Skyterne.
- 1200-1400 - angrep og invasjoner fra Tatarer og Timur Lenk med flere.
- 1600-ca1850 Islam spres fra Dagestan
- ca 1800 - Nakhcho-folket deles i Ingusjeter og Tsjetsjenere
- 1817-64 - Kaukasuskrigene - russerne kjemper for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia blir overvunnet etter at motstandshelten Imam Shamil blir tatt til fange 1859. I 1865 starter deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.
- 1917 - Kaukasisk føderasjon - de kaukasiske statene benytter sjansen mens Russland ligger nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «Kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere erobres regionen av Den røde armé og et sovjetlignende system etableres.
- 1922 - de kaukasiske statene blir inlemmet i Sovjetunionen. Etter forskjellige mellomstadier blir «Den Ingus-Tsjetsjenske republikken» etablerert i 1936. På 30-tallet er det harde kamper i fjellene (Iskeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og NKVD.
- 1944 - den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen blir deportert til sentral-asia etter at Stalin beskylder dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Slavere flytter inn i området. Den Ingus-Tsjetsjenske republikken blir oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og Georgia.
- 1957 - etter Stalins død blir republikken blir reetablert og de deporterte returnerer til hjemlandet. De må kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.
- 1991-1994 - sovjetunionen oppløses, høsten 1991 oppløses også Den Ingus-Tsjetsjenske republikken. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzhokhar Dudaev erklærer uavhengighet. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere går imot, og borgerkrig starter. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudaev.
- 1994-1996 - Den første tsjetsjenske krig - russiske styrker angriper Tsjetsjenia og er i hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker driver en effektiv gerilliakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trekker seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gir tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia har uavhengighet i sikte, men klarer ikke å etablere lov og orden, og driver mot anarki styrt av kriminelle bander og klansledere.
- 1999-2002 - Den andre tsjetsjenske krig - i august 1999 angiper tsjetsjenske grupper landsbyer i Dagestan og litt senere starter en serie med terroristbombinger mot boligblokker rund om i Russland. Dette gav president Putin ryggdekning til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.
- 2003- - etter at russerne tar over kontrollen over kontorene i Groznyj er det vært lite regulære trefninger. Seperatistene går over til å bruke gerilliataktikket og terrorangrep, de mest kjente er en rekke terrorhandlinger rundt om i Russland høsten 2004 som kuliminerer med gisseltagingen ved en skole i Beslan i Nord-Ossetia hvor 1200 ble holdt som gisler.

Eksterne lenker

[http://eng.kavkaz.memo.ru/news/?srch_section1=engnews&srch_count=10&srch_section2=engchechnya&srch_section3=&Submit=Choose Nyheter fra Tsjetsjenia]
[http://www.kommersant.com/tree.asp?rubric=5&node=436&doc_id=-92 Kommersant artikkel]
[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/country_profiles/2565049.stm BBC profile - Chechnya] Kategori:Russland Kategori:Kaukasia Kategori:Omstridte områder ja:チェチェン共和国 ko:체첸 공화국

Groznyj

Groznyj (russisk: Гро́зный, tsjetjensk: Djovkhar Ghaala) er hovedstaden i den russiske republikken Tsjetsjenia. I 1992 hadde byen omlag 480 000 innbyggere, men etter to kriger og mer enn ti års sammenhengende uroligheter er byen i ruiner og folketallet mer enn halvert (223 000 i 2002). Groznyj ble grunnlagt i av russerne 1818 som et av flere fort langs Sunzjaelva. Stedet var en søvnig utpost inntil kommersiell oljeproduksjon kom igang i 1883. Det ble starten på en rivende utvikling av byen som utviklet seg til et senter for oljeindustrien i et større område, med raffinerier, produksjonsbedrifter og servicevirksomhet tilknyttet oljeproduksjonen. Produksjonen toppet seg i 1932 da groznyjfeltene utgjorde 1/3 av sovjetisk oljeproduksjon. Idag ligger ligger oljeindustrien i ruiner, sammen med det meste av tsjetsjensk økonomi.

Eksterne lenker

[http://users.westnet.gr/~cgian/grozny.htm Grozny - Chechnya : Photo Essay] - fra 1999 Kategori:Kaukasia Kategori:Byer i Russland Kategori:Russland ja:グロズヌイ

Stavropol

Stavropol (Ста́врополь) er en by i det sør-vestlige Russland. 343 500 innbyggere i 1999. Kategori:Byer i Russland ja:スタヴロポリ ko:스타브로폴

Georgia

:Annen betydning: Georgia, USA. Georgia er et land i Kaukasus, som tidligere var en del av Sovjetunionen. Hovedstaden heter Tbilisi. Landet grenser til Tyrkia, Russland, Aserbajdsjan og Armenia.

Historie

Georgia er historisk et gammelt, kristent kongedømme (fra 327). Landet kom under tsar-Russlands kontroll den 12. september 1801. Etter den russiske Oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land. Landet var selvstendig en kort periode frem til 1921 da det ble innvadert av den Røde hær. Landet ble da innlemmet i Sovjetunionen og var en del av den Transkaukasiske Føderative Sosialistiske Sovjetrepublik (TFSSR) sammen med Armenia og Aserbajdsjan I 1936 ble landet en egen sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Landet ble på ny selvstendig i 1991. Regionene Abkhasia og Sørossetia erklærte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering. I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som Mikhail Saakashvili vant med stort flertall.

Administrativ inndeling

Georgia delt inn i 51 provinser, 11 byer og 2 autonome republikker. Autonome republikker: Abkhasia, Ajaria.
Byer: Batumi, Chiatura, Gori, Kutaisi, Poti, Rustavi, Sokhumi, Tbilisi, Tq'ibuli, Tsq'altubo, Tskhinvali
Provinser: Abasha, Adigeni, Akhalgora, Akhaltsikhe, Akhmeta, Ambrolauri, Aspindza, Baghdati, Bolnisi, Borjomi, Chkhorotsq'u, Chokhatauri, Dedoplistsq'aro, Dmanisi, Dusheti, Gardabani, Gurjaani, Java, Kareli, Kaspi, Kharagauli, Khashuri, Khobi, Khoni, Lagodekhi, Lanchkhuti, Lentekhi, Marneuli, Martvili, Mestia, Mtskheta, Ninotsminda, Oni, Ozurgeti, Q'azbegi, Q'vareli, Sachkhere, Sagarejo, Samtredia, Senaki, Sighnaghi,Telavi, Terjola, Tetritsq'aro, Tianeti, Tsageri, Tsalenjikha, Tsalka, Vani, Zestaponi, Zugdidi

Fakta


- Høyeste punkt: Sjschara, 5 064 moh.
- Laveste punkt: Svartehavet, 0 moh.
- Naturressurser: jern, kobber
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 34,8 år
- Religion: ortodoks kristne 65 %, muslimer 11 %, andre 24 % Kategori:Land i Asia ja:グルジア ko:그루지야 ms:Georgia th:ประเทศจอร์เจีย zh-min-nan:Sakartvelo

Armenia

Republikken Armenia (på armensk: Hayastan (Հայաստան) eller Hayq (Հայք)) er en stat i Sør-Kaukasus, mellom Svartehavet og Kaspihavet. Landet har ikke kystlinje og grenser til Tyrkia i vest, Georgia i nord, Aserbajdsjan i øst og Iran og Aserbajdsjans ekslave Nakhitsjevan i sør. Armenia er medlem av Europarådet og Samveldet av uavhengige stater.

Historie

Armenia er en meget gammel nasjon med røtter tilbake til antikken. Landet ble kristnet i 301 e.kr., som det første i verden til å innføre kristendom som statsreligion, tolv år før Roma. Det historiske Armenia omfattet blant annet deler av Tyrkia. Den 24. april 1915 ga den unge tyrkiske bevegelsen som hadde kommet til makten i 1908 ordre om å deportere mange av armenerne i visse områder fordi mange av armenerne hadde med støtte av Russland begynt å kjempe mot Det ottomanske rike. Under deporteringen førte krigsforholdene til at en del armenere ble drept. Det har senere vært diskusjoner om det har foregått en etnisk rensing. Landet ble i 1921 tatt av russiske bolsjeviker og ble i 1936 gjort til en sovjetrepublikk. Etter Sovjetunionens fall i 1991 ble landet selvstendig og tok avstand fra kommunismen. Det har periodevis vært stridigheter om eksklaven Nagorno-Karabakh med nabolandet Aserbajdsjan. Armenia har til tross for kritikk fra FN ikke vært villig til å trekke sine styrker ut av Nagorno-Karabakh og gi området til Aserbajdsjan. Selv om landet geografisk ligger i Asia har det kulturelle forbindelser med Europa. For eksempel er Armenia medlem av flere europeiske organisasjoner slik som fotballforbundet UEFA.

Geografi

Armenia ligger mellom 38° 51' og 41° 16' nordlig bredde, 43° 29' og 46° 37' østlig lengde. Det er et fjelland, 90 % av landet ligger høyere enn 1000 moh. Fjellkjedene i nord er over 3000 m høye. Den inaktive vulkanen Aragac (4090 m) er den høyeste toppen. Jordskjelv er fremdeles en betydelig risiko i landet. Armenias største innsjø er Sewansjøen, som ligger på 1900 moh. og har en flate på 1 417 km². Aras er den lengste elven.

Kjente armeniere


- Aram Chatschaturian (1903-1978), komponist

Eksterne lenker


- [http://www.armenica.org Armenica.org: Armenias historie, 800 f. Kr. till 2004.] Kategori:Armenia Kategori:Land i Asia ja:アルメニア ko:아르메니아 ms:Armenia simple:Armenia th:ประเทศอาร์เมเนีย zh-min-nan:Hayastan

Sovjetunionen

Sovjetunionen (unionen av sovjetiske sosialistrepublikker, USSR, eller Sojuz Sovetskikh Sotsialistitsjeskikh Respublik) var en sosialistisk union som ble styrt av et kommunistisk parti. Unionen eksisterte i perioden 1922 - 1991, og besto av 15 på papiret autonome republikker. Russland var den største delrepublikken, både i areal og befolkningsmengde. Russland var også – i praksis – den totalt dominerende kraften i unionen. Den 25. desember 1991 gikk Mikhail Gorbatsjov av som Sovjetunionens siste president og overlot makten til Russlands president Boris Jeltsin. På dette tidspunktet var samveldet allerede politisk dødt siden de tidligere delrepublikkene, deriblandt også Russland, allerede hadde overtatt praktisk talt all styring. Neste dag ble Sovjetunionen offisielt oppløst og innen utløpet av året var alle sovjetiske institusjoner også nedlagt.

Nåværende land som har vært sovjetiske delrepublikker


- Armenia
- Aserbajdsjan
- Estland
- Georgia
- Hviterussland
- Kasakhstan
- Kirgisistan
- Latvia
- Litauen
- Moldova
- Russland
- Tadsjikistan
- Turkmenistan
- Ukraina
- Usbekistan

Personer

left
- Mikhail Gorbatsjov (1985-1991) var den som utilsiktet kom til å legge ned Sovjetunionen.
- Konstantin Tsjernenko (1984-1985) satt i knappe 13 måneder.
- Jurij Andropov (1982-1984) satt i 16 måneder.
- Leonid Bresjnevs (1964-1982) periode var begynnelsen til slutten for Sovjetunionen. Enorme satsninger på romfartsprogrammene og militærmakten førte til nedgangstider for det sivile samfunnet.
- Nikita Khrusjtsjovs (1953-1964) periode var preget av oppmykning og tilnærming til Vesten, men ble avsatt av partiets konservative.
- Josef Stalin (1924-1953) ble statens diktator og førte landet gjennom den andre verdenskrig. Han var arkitekten bak deportasjonene og Gulag.
- Vladimir Iljitsj Lenin (1922-1924) var Sovjetunionens grunnlegger, men fikk liten innvirkning etter statens opprettelse pga. sin sykdom.

Se også


- Liste over historiske stater Kategori:Historiske stater Kategori:Russlands historie Kategori:Sovjetunionen Kategori:Warszawa-pakten ko:소비에트 연방 ja:ソビエト連邦 simple:Soviet Union th:สหภาพโซเวียต

Tbilisi

Tbilisi (georgisk თბილისი) er hovedstaden i Georgia. Den ligger ved elven Kura. Tbilisi har mer enn 1,3 millioner innbyggere på et areal på 350 kvadratkilometer. Kategori:Byer i Georgia Kategori:Hovedsteder i Asia ja:トビリシ ko:트빌리시

Baku

Baku er hovedstad i Aserbajdsjan. Byen ble grunnlagt i det 1. årtusen f.Kr. Byen hadde i 2003 ca. 1,9 millioner innbyggere, mens metropolen Baku har omkring 3 millioner. Økonomien i Baku er basert på petroleum. Eksistensen av petroleum har vært kjent siden det 8. århundre. Fra det 15. århundre ble lampeolje utvunnet fra brønner. Kommersiell utnyttelse av oljen begynte i 1872 og i begynnelsen av det 20. århundre var Bakus oljefelter de største i verden. Mot slutten av det 20. århundre var store deler av landets petroleum blitt utnyttet og virksomheten foregår nå offshore. Slaget om Stalingrad i andre verdenskrig ble utkjempet om kontrollen over oljen ved Baku. 50 år tidligere produserte Baku halvparten av verdens oljeforsyning. Kategori:Hovedsteder i Asia Kategori:Byer i Aserbajdsjan ja:バクー

Neelin

Neelin, Manitoba is a town (population approx. 10) on highway 5 about 29 km east of Killarney, or about 200 km southwest of Winnipeg. Category:Communities in Manitoba

Prague hotels Calling Cards online spielautomaten Kredyt hipoteczny praca w anglii










































:: RELATED NEWS ::
Ziemniaki
Ziemniak
Systematyka
Klasa:dwuliścienne
Rząd:
SVCD
Super Video Compact Disc (SVCD) jest standardem nagrywania płyt bardzo podobnym do VCD. Główną różnicą między tymi jest jakość obrazu. Na standardowej płycie (74/80 min) w standardzie SVCD można zmieścić od 35 do 60 minut nagrania w dobrej jakości, do 2 ścieżek audio (stereo) oraz 4 zestawów napisów do wyboru. Płyty odtwarzane są na większości odtwarzaczy DVD oraz oczywiście w komputerach osobistych wyposażonych w CD-ROM b
Computer Algebra System
Computer Algebra System – system algebry komputerowej lub komputerowy system obliczeń symbolicznych – to program komputerowy wspomagający obliczenia symboliczne w matematyce, fizyce oraz dziedzinach technicznych i nie tylko.

Możliwości

Typowe wyrażenia z jakimi muszą sobie radzić tego rodzaju programy zbudowane są z wielomianów jednej lub wielu zmiennych, Alfabet arabski Alfabet arabski - pismo używane do zapisu języka arabskiego. Zapisywane jest z prawa na lewo. Ma 18 podstawowych znaków, które po uzupełnieniu jedną, dwiema lub trzema kropkami, tworzą 28 liter oznaczających spółgłoski. Litery mogą mieć różne formy w zależności od pozycji w wyrazie (początkowej, środkowej
Premierzy Irlandii
Lista premierów Irlandii:
- Arthur Griffith 1922-1922
- William Cosgrave 1922-1932
- Eamon de Valera 1932-1948 (1 raz)
- John Costello 1948-1951 (1 raz)
- Eamon de Valera 1951-1954 (2 raz)
- John Costello 1954-1957 (2 raz)
- Kongregacji Nauki Wiary Dominus Iesus o jedyności i powszechności zbawczej Jezusa Chrystusa i Kościoła, ogłoszona 6 sierpnia 2000 przez prefekta Kongregacji Nauki Wiary kardynała Józefa Ratzin
Dekret o ekumenizmie
Unitatis redintegratio - (łac. "Przywrócenie jedności") - właściwie Dekret o ekumenizmie Unitatis redintegratio z 21 listopada 1964 - dekret Soboru Watykańskiego II określający postawę kościoła katolickiego wobec ekumenizmu.

Powstanie Dekretu
Dekret Unitatis redintegratio
Unitatis redintegratio - (łac. "Przywrócenie jedności") - właściwie Dekret o ekumenizmie Unitatis redintegratio z 21 listopada 1964 - dekret Soboru Watykańskiego II określający postawę kościoła katolickiego wobec ekumenizmu.

Powstanie Dekretu
Sekretariat do spraw Popierania Jedności Chrześcijan
Papieska Rada do spraw Popierania Jedności Chrześcijan - jedna z dykasterii kurii rzymskiej prowadząca w imieniu kościoła katolickiego działalność ekumeniczną. W 1958 nowo wybrany papież Jan XXIII ogłosił zamiar zwołania
Kazimierz Śladewski
Kazimierz Śladewski ( ur 1932 - zm. 2003), poeta, autor kilkunastu tomików wierszy: "W gałęziach snu" (1960), "Refreny światła" (1964), "Wiklinowe furtki" (1968), "Zrąb" (1975), " Piaszczysta gwiazda" (1979), "Dotyk chłodu" (1980), "W starej bramie" (1987). Także wiersze dla dzieci i fraszki. Członek Związku Literatów Polskich. Śladewski, Kazimierz
All Rights Reserved 2005 wikimiki.org