:: wikimiki.org ::
| Den Meksikanske Revolusjon |
Den meksikanske revolusjonDen meksikanske revolusjonen var en voldsom sosial og kulturell bevegelse, farget av sosialistiske, nasjonalistiske, og anarkistiske strømninger. Det begynte med den folkelige motstanden mot diktator Porfirio Díaz i 1910 og nådde høydepunktet da en ny grunnlov ble kunngjort syv år senere. Voldsomhetene økte mot slutten av 1920-årene, og det endte med at PRI (Partido Revolucionario Institucional – Det institusjonelle revolusjonspartiet) etablerte et maktmonopol i 1928.
Revolusjonen hadde stor innvirkning på bonde- og arbeiderbevegelser internasjonalt, samt anarkistiske bevegelser da den meksikanske grunnlova av 1917 var den første i verden til å anerkjenne kollektive rettigheter for arbeidere. Revolusjonen fostret dessuten internasjonale venstreikoner, som maleren Diego Rivera, opprøreren Emiliano Zapata, og journalisten Ricardo Flores Magón.
Den væpna konflikten begynte med en påstand om at general Porfirio Díaz hadde begått valgfusk i 1910. Díaz hadde vært president så godt som avbrutt sia 1876. Presidentperioden hans hadde vært kjennetegna av satsing på industrien og å gjenopprette stabilitet i landet, men dette kom på bekostning av levekåra til arbeider- og bondeklassene. Som et resultat, var rikdom, politisk makt og tilgang til utdanning reservert for bare noen få godseierfamilier og dessuten utenlandskeide selskaper (framfor alt engelske, franske, og nordamerikanske).
Motstanderen hans ved valget var Francisco Madero fra Det liberale partiet, som var utdanna i utlandet og som hadde sympati for de sosiale reformene som hadde vært fremmet av intellektuelle som Antonio Horcasitas og Flores Magón-brødrene. For å sikre at han ble gjenvalgt, gav Díaz ordre om at Madero ble arrestert, men Madero dro nytte av misnøyen som rådde i landet og som etter en kort periode i eksil i USA kunngjorde San Luis-planen, som erklærte valget for å være ugyldig og oppfordra til væpna folkeopprør mot Díaz-regjeringa den 20. november 1910.
Ymse opprørere og populære ledere, som Emiliano Zapata og Aquiles Serdán, svarte på oppfordringa, men var aldri i stand til å danne en forent bevegelse, og de hadde dessuten ulike idealer. I sør kjempa bøndene som var leda av Zapata for å vinne tilbake landet til forfedrene deres, mens troppene til geriljasoldaten Francisco "Pancho" Villa kjempa seg hele vegen opp til grensa mot USA, og kryssa den også noen ganger.
Kampen mot den føderale hæren varte bare ei kort stund, ettersom Díaz gikk av og dro i eksil fem måneder seinere. Etter dette ble det likevel en maktkamp mellom ulike opprørere og ideologier. Denne krigen kosta en million meksikanere livet, eller ti prosent av hele befolkningen på den tida. Ved havna i Veracruz arresterte meksikanske tjenestemenn en nordamerikansk sjømann i 1914, noe som førte til at USA okkuperte byen i om lag sju år. I 1916 førte Pancho Villas plyndringstokt på den nordamerikanske sida av meksikanske grensa til at USA sendte en styrke leda av general John Pershing inn i Mexico. Den brukte elleve måneder på å jage Villa i den såkalte Straffeekspedisjonen, før den måtte gi opp.
En interimregjering ledet av Francisco León de la Barra ble så dannet, noe som gav presidentstillinga til Madero i 1911. Madero hadde ikke støtte fra sine tidligere allierte, som hevdet at revolusjonens mål ikke var blitt nådd, og han hadde heller ikke støtte fra tilhengerne av det gamle regimet. I 1913 ble han avsatt og drept i et statskupp ledet av general Victoriano Huerta, sammen med visepresidenten sin.
Lokale ledere retta nå innsatsen sin mot den nye regjeringa og anklagde Huerta for å ha planlagt mordet på Madero, i ledtog med USAs ambassadør. I et forsøk på å hindre drapet, danna Venustiano Carranza, guvernøren av nordstaten Coahuila, Konstitusjonshæren med det målet å skape fred ved å oppta de fleste av opprørernes krav i ei ny grunnlov. Den kom i 1917, men Madero klarte ikke å bli kvitt problema som i utgangspunktet hadde ført til voldsomhetene. En etter en blei opprørerne avretta.
Carranza-regjeringa varte heller ikke lenge. General Álvaro Obregón, som var krigs- og marineminister, gjorde opprør mot Carranza da han så sin egen presidentkampanje lide til fordel for Carranza. Obregón lot Carranza avrette den 21. mai 1920. Carranza hadde da alt tatt livet av Zapata i et bakholdsangrep. Obregón greip makta og oppretta ei rekke fagforeninger, (noen av dem skulle han seinere lede). Han blei etterfulgt av den ekstremt antiklerikale general Plutarco Elías Calles som seinere skulle innføre antireligiøse lover som provoserte fram Cristerokrigen. Han grunnla òg PRI (i begynnelsen kjent som Det nasjonale revolusjonspartiet – Partido Revolucionario Nacional, PRN), som skulle ha presidentene de neste sytti åra. PRN lyktes i å overbevise de fleste av de gjenværende generalene i å oppløse sine egne personlige styrker og danne en forent meksikansk hær.
Obregón stilte til gjenvalg i 1928, noe som var forbudt ifølge grunnlova av 1917, og blei faktisk gjenvalgt, men før han fikk tiltre, blei han henretta av en katolsk ekstremist.
Triumfen til PRN/PRI markerte begynnelsen på en politisk tradisjon med lojalitet (noen mener underkastelse) overfor presidenten, en tradisjon som varte om lag sytti år, etter som hver president utpekte guvernører til å styre over statene, og utnevne etterfølgerne sine. Dette førte til at PRI i realiteten hadde et monopol på makta.
Meksikanske revolusjon
Meksikanske revolusjon
ja:メキシコ革命
Sosialisme
Sosialisme betegner to forskjellige ting. Den ene bruken av ordet er et samlebegrep for radikale politiske ideologier. De største er marxisme-leninisme/kommunistiske, anarkisme, sosialdemokratiske og diverse mindre utopisk-sosialistiske retninger.
I den andre, marxistiske bruken av ordet sosialisme er det et sosialt system hvor arbeiderne har makten. En slik kontroll over samfunnet vil ifølge marxistene føre til reell frihet for alle. I praksis har det derimot vist seg å føre til brutal undertrykkelse, forfølgelse og tvang for mennesker som er uenige i diktaturet. Den økonomiske og sosiale utjevningen kan ifølge marxismen ikke fullføres uten at de viktigste produksjonsmidlene (naturressurser, storindustri, storkapital er felleseide og reelt styrt av samfunnsmedlemmene på demokratisk vis.
demokrati
Sosialismen som politisk program og politisk bevegelse oppstod etter at kapitalismen på 1800-tallet skapte den moderne arbeiderklassen og store sosiale forskjeller. Den fremste grunnleggeren av sosialismen var Karl Marx (1818-1883) og Friedrich Engels (1820)-1895), og de sosialistiske partiene oppstod ved at de viktigeste ideene hans smeltet sammen med den voksende arbeiderbevegelsen. Arbeiderbevegelsen har siden da bestått av fagorganisasjoner og sosialistiske partier.
Sosialisme i ulike varianter har siden slutten av 1800-tallet vært arbeiderbevegelsens ideologi. De viktigste variantene av sosialisme har vært den sosialdemokratiske og den kommunistiske, og ulike varianter av disse.
Sosialismen har vært prøvd ut i ulike samfunn. Ett av forsøkene på et sosialistisk samfunn var Pariskommunen, som etter kort tid ble slått ned. Andre forsøk på sosialistiske samfunn har enten blitt kuppet, styrtet, eller kollapset og blitt til ett i realiteten totalitært diktatur, som for eksempel i Sovjetunionen, hvis originale formål var et sosialistisk samfunn, men etter Lenin og Stalin ble totalitært.
Politiske partier
De viktigste grupperingene i den sosialistiske tradisjonen i Norge i dag, er Norges Kommunistiske Parti (NKP), Arbeiderpartiet (DNA), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes Kommunistparti (AKP).
DNA, som enkelte hevder å være sosialistisk, har ikke lenger målet om et sosialistisk samfunn i formålsparagrafen sin, og har som sine søsterpartier ellers i Vest-Europa erstattet sosialismen med sosialliberalisme. SV har sosialismen både i navnet og i formålsparagrafen, men har i realiteten forlatt den, til fordel for reformpolitikk innenfor kapitalismen. RV har sosialisme som mål, og arbeider utfra et revolusjonært grunnsyn.
Se også
- Kommunisme
- Marxisme
- Kollektivisme
- Eduard Bernstein
- Rosa Luxemburg
- Karl Kautsky.
Kategori:politiske ideologier
ja:社会主義
simple:Socialism
Anarkisme
Ordet anarkisme kommer fra gresk, an arkhos som betyr sånn omtrent foruten herre eller foruten autoritet. Andre vil også si det kan bety noe slikt som ingen eneherseker. Som politisk retning har anarkisme imidlertid et ganske annet innhold. På grunn av misbruk foretrekker mange anarkister andre betegnelser, for eksempel argumenterte forfatteren Jens Bjørneboe sterkt for å bruke frihetlig sosialisme i stedet for anarkisme. Jens Bjørneboe regnes forøvrig, sammen med Hans Jæger som en av de mest kjente norske anarkister.
Anarkisme kan betegnes som en utopisk ideologi: Anarki betegner da et samfunn i en idealtilstand der alle mennesker får dekket sine behov, og kan gjøre hva de selv vil - så lenge de ikke skader andre eller andres frihet.
Historisk sett stammer anarkismen fra utopiske tenkere i 17. og 18. århundre, da folk i Europa begynte å frigjøre seg fra en deterministisk tenkemåte (der autoritet var gudegitt og en fattig stakkar var dømt til alltid å være en fattig stakkar).
Anarkismen utviklet seg som en del av sosialismen, og kom snart i til dels heftig opposisjon til den retningen som Karl Marx var den største eksponenten for, til tross for at både marxister og anarkister står for det samme, endelige målet. Allerede i sosialismens barndom advarte anarkistene sterk mot hva som ville bli resultatet av en autoritær sosialisme, slik vi også har sett de katastrofale resultatene av i det 20. århundre.
Blant anarkistiske pionerer og tenkere finner vi navn som Pierre-Joseph Proudhon, Michail Bakunin og Peter Kropotkin.
Anarkismen i Norge på 1970-tallet
Føderasjonen av anarkister og frihetlige sosialister (FAFS) er betegnelsen på en en norsk organisasjon dannet i 1972 og oppløst i 1975. Organisasjonen utga løssalgsavisen «Folkebladet» med opplag mellom 2000 og 3000 og 6-7 utgaver i året. Medlemstallet kom trolig opp i over 200 på det meste, med tyngdepunkt i Oslo og Trondheim, men med grupper fra Kristiansand til Finnmark.
Felles for gruppene var praktisering av kollektiv ledelse. Ikke lite av den indre aktiviteten gikk med til å diskutere om ting foregikk demokratisk. Det var viktig å være eksempel for det øvrige samfunn, som ikke ble sett på som demokratisk, ut over valgene hvert annet år. Særlig var det viktig å vise at man ikke trengte ledere, i alle fall ikke permanent. Ledere kunne velges i forbindelse med representasjon eller funksjoner, men skulle alltid kunne kalles tilbake av dem som hadde valgt dem. I FAFS var det også sterkt fokus på jenters deltagelse. I Oslo var det en egen kvinnegruppe som vektla bevisstgjøring av kvinnelighetens sider, både fysisk og psykisk. Dette ble oppfattet som feminisme, og sterkt kritisert av såvel den konkurrerende maoistdominerte Kvinnefronten som av noen mannlige medlemmer av FAFS.
FAFS drev hovedsaklig indre studier av den radikale arbeiderbevegelsens historie, og forsøkte å opparbeide posisjonene til venstrekommunistiske og anarko-syndikalistiske organisasjoner i klar opposisjon til den verdensforståelse særlig den maoistiske bevegelsen med AKP og støttende organisasjoner utbredte, men også reformismen representert ved SV og Arbeiderpartiet. FAFS' forsøkte å rekruttere medlemmer gjennom slike studier. De fleste av medlemmene var studenter innen humaniora eller andre med tilsvarende bakgrunn.
FAFS medlemmer oppfattet sin virksomhet som politisk, men deltok bevisst ikke innen de etablerte politiske kanaler, verken på kommunalt- eller riksplan. Ble FAFS'ere innvalgt i fagforeninger, politiske frontorganisasjoner eller andre organisasjoner, ble det forventet en konsekvent protestholdning. De fleste organisasjoner ble ansett som knyttet til «systemet», og dermed redskaper for økonomiske eller ideologiske interesser som stod i motsetning til folkeflertallets. Organisasjoner som ikke kunne sies å representere slike interesser, som for eksempel Folkereisning Mot Krig, Fremtiden I Våre Hender, mange medlemmer av Sosialistisk Folkeparti m.fl. ble regnet som idealistiske tiltak eller personer. Dermed var de harmløse, men også uten interesse. FAFs'eren, altså den revolusjonære, hadde som oppgave å avsløre disse forholdene, ikke å opptre såkalt konstruktivt, med tanke på å oppnå små fremskritt. Dette siste var også nærmest umulig, fordi FAFS aldri utarbeidet noen politisk strategi, som inneholdt delmålsettinger. Ingen mindre målsettinger enn et sosialistisk samfunn, styrt på direkte demokratisk vis ble formulert. Derfor opptrådte FAFS aldri taktisk, og ville ikke samarbeide med noen, dersom de ikke stod til venstre for venstresiden, forstått som SV og AKP. Denne bevisste avstandstagen til involvering i det politisk/organisatoriske system i Norge, og motstanden mot å bli part i interessekonflikter, bidro til at FAFS ikke utviklet seg politisk, til tross for at medlemmene representerte et høyt kunnskapsnivå. Dette var nok dypest sett grunnen til at mange av medlemmene gikk over i passivitet etter noen år.
Den direkte åsaken til FAFS oppløsning var uenighet mellom en syndikalistisk fløy med base i Trondheim, Kragerø og Fredrikstad og en arbeiderrådsretning med base i Oslo. Syndikalistene var tildels tidligere studenter som nå var arbeidere, og ønsket en «ren» arbeiderorganisasjon og en strategi som tok utgangspunkt i lokalt faglig arbeid. Arbeiderrådsretningen mente også at arbeidslivet måtte være den sentrale arena for politisk arbeid, men hevdet fagforeningene hadde utviklet seg til «innenforkapitalistiske» organisasjoner, og fremmet en strategi der ikke-faglige organisasjoner stod sentralt i revolusjonær organisering. I tillegg til disse fløyene fantes det representanter for alternativ-bevegelser, med vekt på å leve ut ideene i praksis. De dannet små samfunn med demokratiske strukturer, likestilling mellom kjønnene og miljøbevissthet i praksis. Regnbuekollektivet på Karlsøy i Troms, er kanskje det mest kjente.
I dag brukes anarkisme og relaterte ord (anarki, anarkist, anarkistisk) i dagligtale ofte som synonym til kaos, rot, uorden. I tillegg blir det lett knyttet opp til Blitz og Antifascistisk Aksjon siden de har en struktur basert på anarkistiske tenkemåter. Musikkstilen punk er sterkt influert av anarkisme.
ja:アナキズム
ko:아나키즘
simple:Anarchism
th:ลัทธิอนาธิปไตย
zh-min-nan:Hui-thóng-tī-chú-gī
DiktatorDiktatur er en styreform hvor all makt er plassert hos en enkelt person, diktatoren, eller hos en liten gruppe personer. Diktatur er det motsatte av demokrati, og har alle de 3 statsmakter samlet i en person eller en liten gruppe.
Et diktatur er ofte kjennetegnet ved at meninger og holdninger styres av et maktapparat, hvor lovgivende, dømmende og utøvende makt ikke er tilstrekkelig adskilt. Opposisjon til makten er som regel ikke tillatt.
Ordet diktator kommer fra et embete i den romerske republikk, på latin kalt dictator. Dette var et embete som ikke normalt var i bruk; en dictator ble kun utnevnt når det var behov for spesielle tiltak. Det mest kjente eksemplet er Julius Cæsar, som med sin periode som dictator åpnet veien for keiserdømmet.
Svært få I-land har diktatur som sin styreform. Mange diktatorstyrte land har endt opp med en serdeles dårlig livsstandard for de som bor i landet, hvor diktatoren tar landets goder til seg selv og sine nærmeste.
Før var kongedømme enstydig med diktatur, hvor kongen hadde all makt i landet. I senere tid har mye av kongens makt forsvunnet.
I enkelte land har presidenten en slags diktorisk makt, hvor han kan ta enormt viktige valg selv. Amerika er et slikt land, hvor presidenten helt på egen hånd kan erklære krig.
Militærdiktatur
I et militærdiktatur vil makten ofte være kontrollert av en gruppe offiserer. Denne gruppen kalles ofte for en junta.
Kategori:Styreformer
ja:独裁政治
simple:Dictatorship
1910 Begivenheter
Utlandet
- 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen ble stiftet etter initativ fra Clara Zetkin.
- 31. mai – Sør-Afrika får sin uavhengighet fra Storbritannia
- 4. oktober – Portugal ble republikk
Norge
- 15. september – Norges Tekniske Høgskole i Trondheim åpnes.
- 18. oktober – Trondhjems studentersangforening i Trondheim grunnlegges.
- 1. desember – Folketelling, 2.391.782 innbyggere i Norge.
- Mjøndalen IF vart grunnlagt.
Født
- 23. mars – Akira Kurosawa, filmregissør
Døde
- 26. april – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832)
- 6. mai – Kong Edward VII av Storbritannia (f. 1841)
- 30. oktober – Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors (f. 1828)
- 20. november – Leo Tolstoj, forfatter (f. 1828)
Idrett
- 11. september – Fotball-landskamp
Norge-Sverige 0-4 (0-0)
Stadion: Gamle Frogner Stadion, Kristiania (Oslo)
Dommer: Charles Buchwald
Lagoppstilling Norge (2-3-5): Julius Clements-
Macken W. Aas, Einar Friis Baastad-
Harald Johansen, Sverre Blix, Charles Herlofson-
Hans Endrerud, Sigurd Brekke, Knut Heyerdahl-Larsen, Carl Frølich-Hanssen, Tormod Kjeldsen
- 25. oktober – Lyn blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 4-2 i finalen.
Litteratur
- Martin Andersen Nexø – Pelle Erobreren (1906-1910)
Kategori:Årstall på 1900-tallet
ja:1910年
ko:1910년
nb:1910
Grunnlov: Annen betydning: Midlertidig ansettelse
En konstitusjon er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon. En konstitusjon er ofte kodifisert i form av en grunnlov eller et stiftelsesdokument.
Norge har en konstitusjon i form av Kongeriget Norges Grundlov. EU har en konstitusjon i form av Nicetraktaten, men har (foreløpig) ingen grunnlov. Storbritannia har en konstitusjon i form av skreven og uskreven lov og sedvanerett, men har ingen grunnlov.
Eksempler på organisasjoner med en form for konstitusjon:
- stater/styresmakter
- foreninger
- bedrifter
- politiske partier
Kategori:Rettsvitenskap
ja:憲法
ko:헌법
simple:Constitution
zh-min-nan:Hiàn-hoat
1920-åra-- 1920
-- 1921
-- 1922
-- 1923
-- 1924
-- 1925
-- 1926
-- 1927
-- 1928
-- 1929
----
Tiårsoversikt
Kategori:Tiår på 1900-tallet
ja:1920年代
ko:1920년대
simple:1920s
1928 Begivenheter
Utlandet
- 20. mai – Riksdagsvalg i Tyskland; NSDAP fikk med 2,5 % av stemmene 12 av 491 representanter.
- Bouvetøya blir erklært norsk besittelse
- Sergei Eisensteins film Generallinjen kommer ut
- Spillteori blir utviklet av ungarsk-amerikaneren John von Neumann
Norge
- 28. januar – Christopher Hornsrud danner landets første AP-regjering
- Rosenborg Ballklub får sitt navn (tidligere Odd)
- Norsk Aero Klubb blir stiftet
Født
Utlandet
- 27. februar – Ariel Sharon, israelsk politiker
- 28. juni – Hans Blix, svensk diplomat
- 26. juli – Stanley Kubrick, ameriansk filmregissør
- 6. august – Andy Warhol, amerikansk pop-kunstner
- 2. september – Horace Silver, amerikansk jazzmusiker
- 5. september – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (d. 2005)
- 24. oktober – Muhammed Beheshti, iransk politiker (d. 1981)
- 3. november – Osamu Tezuka, japansk mangategner og animatør
- 7. desember – Noam Chomsky, politisk aktivist og forfatter
- 15. desember – Friedensreich Hundertwasser, østerriksk multikunstner, maler og arkitekt
- 24. desember – Manfred Rommel, tysk politiker
- Wolfgang Pintzka – tysk-norsk teaterregissør
Norge
- 10. april – Berit Ås, professor i sosialpsykologi
- 3. oktober – Kåre Willoch, tidligere politiker (H)
Døde
- 18. juni – Roald Amundsen, norsk polfarer (f. 1872)
- 25. september – Richard Outcault, amerikansk tegneserieskaper
Idrett
- Ørn-Horten blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Lyn 2-1 i finalen.
Musikk
Nobelprismottagere
- Fysikk – Owen Willans Richardson
- Kjemi – Adolf Windaus
- Medisin – Charles Nicolle
- Litteratur – Sigrid Undset
- Fred – Ingen pris
Litteratur
Utlandet
- Evelyn Waugh – Decline and Fall
- Stefan Zweig – Drei Dichter. Casanova – Stendhal – Tolstoi
- Agatha Christie – The Mystery of the Blue Train (Mysteriet på Monte Carlo-ekspressen)
Norge
Kategori:Årstall på 1900-tallet
ja:1928年
ko:1928년
nb:1928
simple:1928
th:พ.ศ. 2471
RevolusjonRevolusjon innebærer en plutselig omveltning og knyttes ofte til brå samfunnsendringer. Mange vil mene at bruk av vold er et viktig kjennetegn ved revolusjoner, i motsetning til evolusjoner. Evolusjoner er snarere uttrykk for gradvise endringer.
Anarkisme
Ordet anarkisme kommer fra gresk, an arkhos som betyr sånn omtrent foruten herre eller foruten autoritet. Andre vil også si det kan bety noe slikt som ingen eneherseker. Som politisk retning har anarkisme imidlertid et ganske annet innhold. På grunn av misbruk foretrekker mange anarkister andre betegnelser, for eksempel argumenterte forfatteren Jens Bjørneboe sterkt for å bruke frihetlig sosialisme i stedet for anarkisme. Jens Bjørneboe regnes forøvrig, sammen med Hans Jæger som en av de mest kjente norske anarkister.
Anarkisme kan betegnes som en utopisk ideologi: Anarki betegner da et samfunn i en idealtilstand der alle mennesker får dekket sine behov, og kan gjøre hva de selv vil - så lenge de ikke skader andre eller andres frihet.
Historisk sett stammer anarkismen fra utopiske tenkere i 17. og 18. århundre, da folk i Europa begynte å frigjøre seg fra en deterministisk tenkemåte (der autoritet var gudegitt og en fattig stakkar var dømt til alltid å være en fattig stakkar).
Anarkismen utviklet seg som en del av sosialismen, og kom snart i til dels heftig opposisjon til den retningen som Karl Marx var den største eksponenten for, til tross for at både marxister og anarkister står for det samme, endelige målet. Allerede i sosialismens barndom advarte anarkistene sterk mot hva som ville bli resultatet av en autoritær sosialisme, slik vi også har sett de katastrofale resultatene av i det 20. århundre.
Blant anarkistiske pionerer og tenkere finner vi navn som Pierre-Joseph Proudhon, Michail Bakunin og Peter Kropotkin.
Anarkismen i Norge på 1970-tallet
Føderasjonen av anarkister og frihetlige sosialister (FAFS) er betegnelsen på en en norsk organisasjon dannet i 1972 og oppløst i 1975. Organisasjonen utga løssalgsavisen «Folkebladet» med opplag mellom 2000 og 3000 og 6-7 utgaver i året. Medlemstallet kom trolig opp i over 200 på det meste, med tyngdepunkt i Oslo og Trondheim, men med grupper fra Kristiansand til Finnmark.
Felles for gruppene var praktisering av kollektiv ledelse. Ikke lite av den indre aktiviteten gikk med til å diskutere om ting foregikk demokratisk. Det var viktig å være eksempel for det øvrige samfunn, som ikke ble sett på som demokratisk, ut over valgene hvert annet år. Særlig var det viktig å vise at man ikke trengte ledere, i alle fall ikke permanent. Ledere kunne velges i forbindelse med representasjon eller funksjoner, men skulle alltid kunne kalles tilbake av dem som hadde valgt dem. I FAFS var det også sterkt fokus på jenters deltagelse. I Oslo var det en egen kvinnegruppe som vektla bevisstgjøring av kvinnelighetens sider, både fysisk og psykisk. Dette ble oppfattet som feminisme, og sterkt kritisert av såvel den konkurrerende maoistdominerte Kvinnefronten som av noen mannlige medlemmer av FAFS.
FAFS drev hovedsaklig indre studier av den radikale arbeiderbevegelsens historie, og forsøkte å opparbeide posisjonene til venstrekommunistiske og anarko-syndikalistiske organisasjoner i klar opposisjon til den verdensforståelse særlig den maoistiske bevegelsen med AKP og støttende organisasjoner utbredte, men også reformismen representert ved SV og Arbeiderpartiet. FAFS' forsøkte å rekruttere medlemmer gjennom slike studier. De fleste av medlemmene var studenter innen humaniora eller andre med tilsvarende bakgrunn.
FAFS medlemmer oppfattet sin virksomhet som politisk, men deltok bevisst ikke innen de etablerte politiske kanaler, verken på kommunalt- eller riksplan. Ble FAFS'ere innvalgt i fagforeninger, politiske frontorganisasjoner eller andre organisasjoner, ble det forventet en konsekvent protestholdning. De fleste organisasjoner ble ansett som knyttet til «systemet», og dermed redskaper for økonomiske eller ideologiske interesser som stod i motsetning til folkeflertallets. Organisasjoner som ikke kunne sies å representere slike interesser, som for eksempel Folkereisning Mot Krig, Fremtiden I Våre Hender, mange medlemmer av Sosialistisk Folkeparti m.fl. ble regnet som idealistiske tiltak eller personer. Dermed var de harmløse, men også uten interesse. FAFs'eren, altså den revolusjonære, hadde som oppgave å avsløre disse forholdene, ikke å opptre såkalt konstruktivt, med tanke på å oppnå små fremskritt. Dette siste var også nærmest umulig, fordi FAFS aldri utarbeidet noen politisk strategi, som inneholdt delmålsettinger. Ingen mindre målsettinger enn et sosialistisk samfunn, styrt på direkte demokratisk vis ble formulert. Derfor opptrådte FAFS aldri taktisk, og ville ikke samarbeide med noen, dersom de ikke stod til venstre for venstresiden, forstått som SV og AKP. Denne bevisste avstandstagen til involvering i det politisk/organisatoriske system i Norge, og motstanden mot å bli part i interessekonflikter, bidro til at FAFS ikke utviklet seg politisk, til tross for at medlemmene representerte et høyt kunnskapsnivå. Dette var nok dypest sett grunnen til at mange av medlemmene gikk over i passivitet etter noen år.
Den direkte åsaken til FAFS oppløsning var uenighet mellom en syndikalistisk fløy med base i Trondheim, Kragerø og Fredrikstad og en arbeiderrådsretning med base i Oslo. Syndikalistene var tildels tidligere studenter som nå var arbeidere, og ønsket en «ren» arbeiderorganisasjon og en strategi som tok utgangspunkt i lokalt faglig arbeid. Arbeiderrådsretningen mente også at arbeidslivet måtte være den sentrale arena for politisk arbeid, men hevdet fagforeningene hadde utviklet seg til «innenforkapitalistiske» organisasjoner, og fremmet en strategi der ikke-faglige organisasjoner stod sentralt i revolusjonær organisering. I tillegg til disse fløyene fantes det representanter for alternativ-bevegelser, med vekt på å leve ut ideene i praksis. De dannet små samfunn med demokratiske strukturer, likestilling mellom kjønnene og miljøbevissthet i praksis. Regnbuekollektivet på Karlsøy i Troms, er kanskje det mest kjente.
I dag brukes anarkisme og relaterte ord (anarki, anarkist, anarkistisk) i dagligtale ofte som synonym til kaos, rot, uorden. I tillegg blir det lett knyttet opp til Blitz og Antifascistisk Aksjon siden de har en struktur basert på anarkistiske tenkemåter. Musikkstilen punk er sterkt influert av anarkisme.
ja:アナキズム
ko:아나키즘
simple:Anarchism
th:ลัทธิอนาธิปไตย
zh-min-nan:Hui-thóng-tī-chú-gī
Sosialisme
Sosialisme betegner to forskjellige ting. Den ene bruken av ordet er et samlebegrep for radikale politiske ideologier. De største er marxisme-leninisme/kommunistiske, anarkisme, sosialdemokratiske og diverse mindre utopisk-sosialistiske retninger.
I den andre, marxistiske bruken av ordet sosialisme er det et sosialt system hvor arbeiderne har makten. En slik kontroll over samfunnet vil ifølge marxistene føre til reell frihet for alle. I praksis har det derimot vist seg å føre til brutal undertrykkelse, forfølgelse og tvang for mennesker som er uenige i diktaturet. Den økonomiske og sosiale utjevningen kan ifølge marxismen ikke fullføres uten at de viktigste produksjonsmidlene (naturressurser, storindustri, storkapital er felleseide og reelt styrt av samfunnsmedlemmene på demokratisk vis.
demokrati
Sosialismen som politisk program og politisk bevegelse oppstod etter at kapitalismen på 1800-tallet skapte den moderne arbeiderklassen og store sosiale forskjeller. Den fremste grunnleggeren av sosialismen var Karl Marx (1818-1883) og Friedrich Engels (1820)-1895), og de sosialistiske partiene oppstod ved at de viktigeste ideene hans smeltet sammen med den voksende arbeiderbevegelsen. Arbeiderbevegelsen har siden da bestått av fagorganisasjoner og sosialistiske partier.
Sosialisme i ulike varianter har siden slutten av 1800-tallet vært arbeiderbevegelsens ideologi. De viktigste variantene av sosialisme har vært den sosialdemokratiske og den kommunistiske, og ulike varianter av disse.
Sosialismen har vært prøvd ut i ulike samfunn. Ett av forsøkene på et sosialistisk samfunn var Pariskommunen, som etter kort tid ble slått ned. Andre forsøk på sosialistiske samfunn har enten blitt kuppet, styrtet, eller kollapset og blitt til ett i realiteten totalitært diktatur, som for eksempel i Sovjetunionen, hvis originale formål var et sosialistisk samfunn, men etter Lenin og Stalin ble totalitært.
Politiske partier
De viktigste grupperingene i den sosialistiske tradisjonen i Norge i dag, er Norges Kommunistiske Parti (NKP), Arbeiderpartiet (DNA), Sosialistisk Venstreparti (SV), Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes Kommunistparti (AKP).
DNA, som enkelte hevder å være sosialistisk, har ikke lenger målet om et sosialistisk samfunn i formålsparagrafen sin, og har som sine søsterpartier ellers i Vest-Europa erstattet sosialismen med sosialliberalisme. SV har sosialismen både i navnet og i formålsparagrafen, men har i realiteten forlatt den, til fordel for reformpolitikk innenfor kapitalismen. RV har sosialisme som mål, og arbeider utfra et revolusjonært grunnsyn.
Se også
- Kommunisme
- Marxisme
- Kollektivisme
- Eduard Bernstein
- Rosa Luxemburg
- Karl Kautsky.
Kategori:politiske ideologier
ja:社会主義
simple:Socialism
Emiliano ZapataEmiliano Zapata Salazar (født 8. august 1879, død 10. april 1919) var en av hovedskikkelsene under den den meksikanske revolusjonen som brøt ut i 1910, mot diktaturet til Porfirio Díaz. Han regnes for å være en av de mest fremragende nasjonale heltene i Mexico. Zapatistene, en revolusjonær bevegelse med utgangspunkt i delstaten Chiapas, har tatt navnet sitt etter Zapata. Byer, gater og boligområder kalt "Emiliano Zapata" er vanlige rundt om i landet, og Zapata har til tider vært avbilda på meksikanske pengesedler.
Se også
- Den meksikanske revolusjon
- Anarkisme
Zapata, Amiliano
Zapata, Amiliano
Zapata, Amiliano
ja:エミリアーノ・サパタ
ValgfuskValgfusk er en handling hvor man ulovlig prøver å påvirke resultatet i en avstemning. Det finnes mange og til dels avanserte metoder for å drive valgfusk. Noen av dem kan være:
- Påvirkning
- Påvirkning av stemmegiverne gjennom trusler eller lokkemidler/betaling.
- Hindre kandidater i å presentere sitt syn i media.
- Forstyrre stemmegivningen
- Hindre folk i å nå stemmelokalet.
- Tette stemmeurnene.
- Plassere ut falske stemmeurner
- Avgi falske stemmer.
- Manipulere manntallet slik at stemmeberettigede ikke får avgi stemme.
- Opptelling
- Forkaste eller underkjenne gyldige stemmer under opptellinger.
- «Miste» stemmeurner.
- Ved elektroniske valg kan man hindre stemmer i å bli talt, eller man kan programmere rutiner slik at stemmene blir registrert på en annen person.
I en del valg brukes valgobservatører for å kontrollere om valg går riktig for seg. Bruk av valgobservatører er mest vanlig i ganske unge og/eller urolige nasjonalstater.
Se også
- Demokrati
- Stemmerett
Sitatet
"De som avgir stemmer avgjør ingenting, men de som teller stemmer avgjør alt." -- Josef Stalin
Kategori:Valg
Kategori:Kriminalitet
1876 Begivenheter
Utlandet
- 7. mars – Alexander Graham Bell fikk patent på telefonen.
- 25. juni – Slaget ved Little Big Horn – Sioux-indianerne slo General Custer
- Den engelske fotballklubben Middlesbrough blir stiftet.
Norge
- 25. februar – Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen ble som den siste i Norge henrettet på ved halshogging.
Født
- 26. april – Fridthjov Anderssen norsk komponist (død 9. mai 1937)
- 21. november – Olav Duun norsk forfatter (d. 1939)
Døde
- 25. februar – Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen
Litteratur
- Émile Zola – Son Excellence Eugène Rougon
----
1800-tallet
Kategori:Årstall på 1800-tallet
ko:1876년
nb:1876
England
England er den største, mest folkerike og tettest befolkede av de fire nasjonene som utgjør Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. England opptar den sørøstre delen av Storbritannia, og grenser direkte mot Wales og Skottland.
Navnet England kommer fra anglerne, et av flere germanske folk som kom til øya i 5. og 6. århundre. Området var på den tiden delt i flere riker, hvorav de syv som i fellesskap omtales som Heptarkiet var de viktigste. Samlingen til ett rike fant sted i 8. og 9. århundre, og regnes som fullført under Alfred den store (regjerte 871–899).
England styres direkte av det britiske parlamentet, og har lenge vært det politiske sentrum i Storbritannia. Englands hovedstad, London, er også hele Storbritannias hovedstad. Mot slutten av det 20. århundre begynte en prosess mot økt regionalt selvstyre i Skottland og Wales, med blant annet opprettelse av regionale parlamenter.
Se også
- Englands historie
- Storbritannia
Kategori:England
Kategori:Storbritannia
ja:イングランド
ko:잉글랜드
ms:England
simple:England
th:แคว้นอังกฤษ
zh-min-nan:England
20. november20. november er den 324. dagen i året og den 325. under skuddår. Det er 41 dager igjen av året.
- Navnedag for Halvdan, Helle
Historie
- 1700 – Store nordiske krig: Slaget ved Narva – Kong Karl XII av Sverige bekjemper Peter I av Russlands armé.
- 1820 – En 80-tonns spermhval angriper hvalfangerskipet Essex. Denne hendelsen inspirerte Herman Melvilles novelle Moby Dick fra 1851.
- 1902 – Idéen om Tour de France blir unnfanget av to franske journalister ved et lunsjbord i Paris.
- 1910 – Den meksikanske revolusjon: Francisco Madero erklærer seg selv som president og oppfordrer til revolusjon for å bli kvitt den sittende regjeringen i landet.
- 1917 – Første verdenskrig: Stridsvognen blir brukt for første gang i en større sammenheng i slaget ved Cambrai.
- 1917 – Ukraina blir republikk.
- 1923 – Inflasjonen i Tyskland når sitt høyeste punkt, da det går 4 200 000 000 000 papirmark på én amerikansk dollar.
- 1940 – Andre verdenskrig: Ungarn, Romania og Slovakia slutter seg til aksemaktene.
- 1945 – Nürnbergprosessen begynner. 24 nazister blir tiltalt for krigsforbrytelser.
- 1947 – Elisabeth II av Storbritannia gifter seg med Philip, hertug av Edinburgh, i Westminster Abbey i London.
- 1962 – Cubakrisen tar slutt.
- 1985 – Operativsystemet Windows blir lansert.
- 1989 – FN vedtar «FNs konvensjon om barns rettigheter».
- 1998 – Den første modulen til den internasjonale romstasjonen blir skutt opp.
- 2003 – Michael Jackson blir arrestert og beskyldt for barnemishandling.
Norsk historie
- 1941 – Milorg blir godkjent av regjeringen.
- 1942 – Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur.
- 1949 – Hurum-ulykken: Et nederlandsk fly med 29 jødiske flyktningebarn ombord styrter under innflyvning til Fornebu. Bare ett av barna overlever.
- 1973 – Oljekrisen: Det innføres prisstopp på elektrisk kraft.
- 1987 – Mongstad-skandalen: Statoils styre går av som følge av overskridelser ved utbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad.
Født
- 1344 – Jean-Raymond de Comminges, katolsk kardinal og erkebiskop (d. ?)
- 1519 – Pave Innocent IX (d. 1591)
- 1761 – Pave Pius VIII (d. 1830)
- 1827 – Achille Manara, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1906)
- 1858 – Selma Lagerlöf, svensk forfatterinne og vinner av Nobelprisen i litteratur i 1909 (d. 1940)
- 1861 – Camillo Laurenti, katolsk kardinal (d. 1938)
- 1867 – Patrick Joseph Hayes, katolsk kardinal og erkebiskop (d. 1938)
- 1889 – Edwin P. Hubble, amerikansk astronom (d. 1953)
- 1912 – Otto von Habsburg, overhode for Habsburg og Østerrikes tidligere kronprins
- 1924 – Benoît Mandelbrot, polsk-franks matematiker
- 1925 – Robert F. Kennedy, amerikansk politiker (d. 1968)
- 1936 – Don DeLillo, amerikansk forfatter
- 1937 – Eero Mäntyranta, finsk langrennsløper
- 1945 – Andreas Diesen, norsk TV-personlighet
- 1948 – John Robert Bolton, amerikansk politiker og diplomat
- 1949 – Juha Mieto, finsk langrennsløper
- 1953 – Kit Watkins, amerikansk musiker
- 1959 – Tove Lie, norsk journalist og avisredaktør
- 1973 – Matias Faldbakken, norsk forfatter og billedkunstner
- 1975 – Timea Vagvoelgyi, pornostjerne (Budapest)
Døde
- 1529 – Karl von Miltitz, pavelig kammerjunker og utsending til Sachsen (f. ca. 1490)
- 1562 – Giovanni de' Medici den yngre, katolsk kardinal (f. 1544)
- 1737 – Caroline av Ansbach, dronning av Storbritannia og Irland og hertuginne av Braunschweig-Lüneburg (f. 1683)
- 1876 – Mariano Benito Barrio Fernández, katolsk kardinal og erkebiskop (f. 1805)
- 1894 – Anton Rubinstein, russisk pianist, komponist og dirigent (f. 1829)
- 1903 – Tom Horn, amerikansk speider og revolvermann (f. 1860)
- 1910 – Leo Tolstoj, russisk forfatter (f. 1828)
- 1925 – Alexandra, prinsesse av Danmark og dronning av Storbritannia (f. 1844)
- 1938 – Maud, norsk dronning (f. 1869)
- 1975 – Francisco Franco, spansk offiser og politiker (f. 1892)
- 1984 – Trygve Bratteli, norsk statsminister (f. 1910)
Helligdager
----
Se også:
19. november – 21. november – 20. oktober – 20. desember – Historiske datoer
1910 Begivenheter
Utlandet
- 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen ble stiftet etter initativ fra Clara Zetkin.
- 31. mai – Sør-Afrika får sin uavhengighet fra Storbritannia
- 4. oktober – Portugal ble republikk
Norge
- 15. september – Norges Tekniske Høgskole i Trondheim åpnes.
- 18. oktober – Trondhjems studentersangforening i Trondheim grunnlegges.
- 1. desember – Folketelling, 2.391.782 innbyggere i Norge.
- Mjøndalen IF vart grunnlagt.
Født
- 23. mars – Akira Kurosawa, filmregissør
Døde
- 26. april – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832)
- 6. mai – Kong Edward VII av Storbritannia (f. 1841)
- 30. oktober – Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors (f. 1828)
- 20. november – Leo Tolstoj, forfatter (f. 1828)
Idrett
- 11. september – Fotball-landskamp
Norge-Sverige 0-4 (0-0)
Stadion: Gamle Frogner Stadion, Kristiania (Oslo)
Dommer: Charles Buchwald
Lagoppstilling Norge (2-3-5): Julius Clements-
Macken W. Aas, Einar Friis Baastad-
Harald Johansen, Sverre Blix, Charles Herlofson-
Hans Endrerud, Sigurd Brekke, Knut Heyerdahl-Larsen, Carl Frølich-Hanssen, Tormod Kjeldsen
- 25. oktober – Lyn blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 4-2 i finalen.
Litteratur
- Martin Andersen Nexø – Pelle Erobreren (1906-1910)
Kategori:Årstall på 1900-tallet
ja:1910年
ko:1910년
nb:1910
Musée des Arts et Métiers
The Musée des Arts et Métiers is a museum in Paris that houses the collection of the Conservatoire National des Arts et Métiers, which was founded in 1794 as a depository for the preservation of scientific instruments and inventions.
Since its foundation, the museum has been housed in the deserted priory of Saint-Martin-des-Champs on Rue Réaumur in the 3rd arrondissement of Paris.
Among its collection is an original version of the Foucault pendulum.
The museum appears in literature as the scene of the climax of the novel Foucault's Pendulum by Umberto Eco.
External link
- [http://www.arts-et-metiers.net/ Official site (fr)]
Category:Art museums and galleries in Paris
Arts et Métiers
online casinos narty szwajcaria odywki Hotels Warsaw tablice
|
|
|
|
